Sommeren 2007 vil de rundt 1800 medarbeiderne være samlet på Vækerø. Da skal rehabiliteringen av de ca. 40.000 kvadratmetrene og et parkeringsanlegg være ferdig og de rundt 800 folkene som nå holder til i midleritidige lokaler rundt om i byen, være på plass igjen.
Det nye kontorbygget på ca. 11.500 kvadratmeter har rundt 230 kontorplasser, og her har ledelsen fått sine nye kontorer. Bygget ble overlevert i vinter fra utbygger Skanska til Norsk Hydros Pensjonskasse som står som eier, men leier det ut til Norsk Hydro.
På tid og budsjett
Skanska hadde totalentreprise på 230 millioner kroner på byggingen. I kostnadene for prosjektet inngår foruten kontorbygget, et parkeringshus for 200 biler, et omfattende utomhusanlegg og rundkjøringen i Vækerøkryssets søndre rampe.
– Vi har holdt budsjettet, og vi har holdt leveringstiden, sier prosjektleder Ulf Henriksen. Han er innleid byggeleder fra Hydros divisjon Hydro Oil & Energy.
– Med sin beliggenhet langs fjorden er området på Vækerø svært vakkert. Vækerø hovedgård er bevaringsverdig, ikke minst er parken meget verdifull, antikvarisk sett. Parken er en gammel engelsk landskapspark. Sammenstillingen av de store kultiverte plenflatene med den «ville» naturen i området foran dette bygget og på kollen ned mot sjøen gjør området spesielt interessant, sier arkitekt Michael Ramm Østgaard i Eliassen og Lambertz-Nilssen Arkitekter AS:
Klausuler
Planarbeidet startet i 1997 med en konsekvensutredning. Senere ble det utarbeidet en ny reguleringsplan. På bakgrunn av områdets bevaringsverdi ble det langvarige forhandlinger med både By- og Riksantikvaren om å få lov til å bygge. Nødvendige tillatelser ble gitt, men med klausuler både på byggets utforming og på vern av parken rundt bygget for å ivareta de antikvariske verdiene.
Ett av kravene kommunen påla Hydro var at de måtte opparbeide en rundkjøring for å få bedre trafikkavvikling i området.
– Vi har søkt å skape et bygg med et dempet uttrykk og som tilpasser seg både parken, det gamle bygningsanlegget og Hydros eksisterende kontorbygg. Det er etterstrebet et bygg som med sin design og bruk av materialer skal vise kvalitet og soliditet. Vi har søkt en holdning i bygget som skal gi uttrykk for Hydros karakter og identitet som et betydningsfullt norsk, internasjonalt selskap, sier arkitekten.
Luft og lys
I utformingen av bygget er det lagt stor vekt på at de som arbeider i bygget får se og oppleve den vakre tomten rundt bygget og ta del i attraksjonene i parken. – Vi har hatt et ønske om å bringe lys og luft inn i anlegget, sier Østgaard.
Bygget har fire etasjer samt en underetasje. Foran bygget er det opparbeidet en stor steinsatt plass med hovedinngang til bygget. Det lave vestibylebygget kan tilpasses et senere byggetrinn på siden opp mot Drammensveien.
I bygget er alle sjakter, toaletter og bitrapp samlet i en langsgående kjerne mot nord. Denne kjernen er kledd utvendig med basaltstein. Den øvrige delen av bygget, som vender mot parken og sjøen, har en åpen plan for kontorbruk.
– Denne delen har glassfasader og har et åpent uttrykk. Det er også en stor og en liten innvendig glassgård i bygget, forklarer Østgaard.
I underetasjen er det et læringsauditorium og storsal samt egen vestibyle med utgang til parken. I første etasje er det foruten inngangsparti også kantine for bygget og et større møtesenter. Andre og tredje etasje benyttes til generelle kontorer, mens fjerde etasje har kontorer for konsernets ledelse og et eget møtesenter.
Tilpasset
– Vi har tatt utgangspunkt å planlegge et bygg som er tilpasset oppdragsgivers krav og arbeidsform. Bygget er tenkt tvers igjennom som en arena for samspill og samvirke. Det er et åpent og transparent hus, et hus hvor man skal være synlige for hverandre og hvor man skal møtes, forklarer Østgaard.
Det er brukt mye tid på å drøfte alternative arbeidsformer, hva er kravene og hva passer for den enkelte enhet og det enkelte menneske. Og ikke minst hva som blir morgendagens behov og ønsker. – De fleste enhetene, både i det nye og gamle bygget, har i stor grad valgt åpne kontorløsninger, sier han.
Fleksibilitet i kontorarealene har vært en viktig premiss for planleggingen. I områdene for kontorene er det bygget et dobbeltgulv hvor all tilkobling til sterkstrøm og tele/data ligger. Dette gjør det enkelt å flytte arbeidsplasser og utstyr rundt i arealet. Videre er det lydhimlinger og et kontorveggsystem som spenner mellom gulv og himling, noe som gjør det er enkelt å flytte vegger.
– Flyttingen av vegger kan nesten gjøres som en ren vaktmesterjobb, sier Henriksen. Allerede før innflyttingen måtte det gjøres justeringer.
Strenge krav til HMS
Utbyggeren har stilt strenge krav til Skanska for at byggingen skal skje uten skader. – Vi har lagt ned mye anstrengelser for å få Skanska til å følge våre krav. Dette er erfaringer vi nå også tar med videre i rehabiliteringen av de gamle bygningene . De dårlige erfaringer vil vi prøve å unngå å ta med oss videre, sier prosjektlederen. Han betegner samarbeidet med Skanska som svært ryddig.
Det eneste uhellet som skjedde under byggearbeidene var ved demontering av en byggekran da en arbeider ble alvorlig skadet. En ansatt hos kranselskapet fjernet et motvektslodd stikk i strid med rutinene. – Dette var en ren glipp fra en som burde ha visst hva han gjorde, påpeker Henriksen.
Han er allerede i full sving som prosjektleder for rehabiliteringen av det gamle bygget samt garasjeanlegget som er angrepet av salt som har fulgt med bilene inn i garasjen. Saltet er gått inn i betongen og garasjen må rehabiliteres for 25 millioner kroner.
