SMÅ SKRITT: Den lave energibruken i Bellona-bygget er summen av de små skritt. Detaljene og finregning spiller en større rolle enn store grep. (Bilde: Jørgen Skjelsbæk)

Først i Norge med A-bygg

Bellonabygget kandidat til Ingeniørbragden 2011.

Ingeniørbragden

  • Skal representere en god ingeniørmessig løsning på et teknologisk eller samfunnsmessig problem i Norge og være sluttført innen utgangen av året.
  • Bragden kan også representere et teknologisk eller kommersielt gjennombrudd for en bedrifter, et produkt eller et særdeles vellykket prosjekt.
  • Vinner kåres av fagjury (2/3) og Teknisk Ukeblads lesere (1/3)


Fagjuryen

  • Torbjørn Digernes, rektor NTNU (juryleder)
  • Unni Steinsmo, konsernsjef SINTEF
  • Oluf Ulseth, adm.dir. Energi Norge
  • Finn Langeland, kommunikasjonsdirektør Norsk Industri
  • Ketil Lyng, adm.dir. BNL
  • Gro Brækken, adm.dir. OLF
  • Paul Chaffey, adm.dir. Abelia
  • Liv Kari Hansteen, adm.dir. RIF
  • Tormod Haugstad, ansvarlig redaktør Teknisk Ukeblad.


Bellonabygget

  • Byggherre: Aspelin Ramm
  • Arkitekt: LPO Arkitekter
  • Pris: 62 millioner kroner eks. mva
  • Byggetid: September 09 til oktober 10
  • Totalentreprise og samspillskontrakt til Veidekke Entreprenør
  • Fire kontoretasjer og halvannen etasje til forretninger
  • 660 m 2 grunnflate, totalt 3300 m 2
  • Varme leveres delvis fra brønner som også leverer til flere bygg på tomten og delvis som fjernvarme


Tidligere vinner

Heine Skogseid kan smykke seg med en tidligere Ingeniørbragd, og den var nok større enn Årets Ingeniørbragd.

Høsten 1999 markerte Teknisk Ukeblad det kommende årtusenskiftet med å kåre Århundrets Ingeniørbragd. Vi hadde selv noen kandidater, og leserne kom med forslag.

Vinneren ble kåret gjennom en avstemning blant Teknisk Ukeblads lesere.

Seieren gikk til Troll A-plattformen, der Heine Skogseid var en del av vinnerteamet. Den gang ansatt hos dr.ing. Olav Olsen.

Da Bellonas nye bygg ble åpnet med pomp og prakt 16. februar i år, markerte det slutten på en byggeprosess der Veidekke hadde forpliktet seg til å nå mål ingen kjente.

Først

Det ble landets første kontorbygg for utleie med energiklasse A.

– Vi hadde lovet dem et A-bygg, men den gang var det jo ingen som visste hvordan energiklassifiseringen skulle bli. Vi hadde jobbet seks måneder mot ukjent mål før energimerkingen var klar, forteller Heine Skogseid, prosjektleder for Veidekke.

Detaljer

Skogseid forteller at de gode resultatene hovedsakelig skyldes nitid arbeid med detaljer og beregninger mer enn de store grepene. Først var målet et netto energibehov lavere enn 84 kWh/m 2/år.

Da Teknisk Ukeblad besøkte byggeplassen i mai 2010, var Skogseid trygg på at han ville komme under 82 kWh/m2 og at levert energi ville ende på 68 kWh/m2.

Bedre enn prognosene

– I utgangspunktet tenkte jeg, jøss, hvordan i all verden skal vi komme så langt ned. Nå er vi trygge på prognosene og vi lurer mer på hvor langt under 68 vi kommer. sa Skogseid til Teknisk Ukeblad i mai 2010.

Den spenningen er fortsatt ikke uløst, til tross for at det er mer enn 40 energimålere plassert rundt om i bygget.

– Vi har fortsatt ikke vært gjennom en full fyringssesong, så de reelle tallene har vi ennå ikke, skriver Isak Oksvold hos Aspelin Ramm i en e-post. Aspelin Ramm er byggets eier.

Tett som få

For tettheten ble prognosene virkelig slått ned i støvlene. Kravene var 1.5, målet var å komme under 1.0. Da bygget var ferdig og tettheten grundig målt, viste det 0,4.

– Jeg er stolt over at vi kom så langt under kravet. Tetthet er det som bidrar mest til å få ned energibruken, sier Skogseid i dag.

LED-lys ikke best

Hele huset er nitid beregnet. Den ene langveggen ligger inntil et eksisterende bygg, det sparer tre kWh/m 2.

Skogseid mener det er tre viktige forhold, bygningskroppen, ventilasjonsanleggene og lys som er de viktigste faktorene å kontrollere for å få et energivennlig bygg.

I ettertid forteller Skogseid at det ikke er gjort noen teknologiske kvantesprang for å nå målene, kun nitid arbeid med alle detaljer og grundig utførelse.

– Vi trodde først vi skulle bruke LED-belysning, men det viste seg at vi ikke fikk forbruket så langt ned. Vi valgte tradisjonell belysning og et styringsstem fra Dali med både dagslys- og tilstedeværelsesstyring. Det normerte forbruket til lys er 25 kWh/m 2/år, med styring er det 20. Vi endte på 11,9 kWh/m 2/år.

Ikke mest i veggene

I jakten på sparte kilowattimer tror ikke Skogseid at bygningskroppen er det beste jaktterrenget.

– Nei, vi har gjort beregninger som viser at økt isolasjonstykkelse i vegger og tak kun gir desimalutslag. På veggene er det litt mer, men fortsatt svært lite, sier Skogseid.

Innsparingene er lettere å finne i det tekniske utstyret i bygget.

Heisen skaper strøm

Heisleverandøren har kommet med en heis som leverer strøm når den går ned, jo flere folk i heisen jo mer strøm blir skapt.

– Det er også mye å hente på gjenvinning av isolasjonsvarme. Vi bestilte 80 prosent gjenvinning og endte på 87,6 prosent. Det var hard konkurranse mellom mange leverandører. Kravet i TEK er 70 prosent, og vi får en innsparing på 19,5 kWh/m 2.

Det er installert et ventilasjonsanlegg fra Novagg med 50 prosent overkapasitet. Det gir lavere strømningshastighet over varmeveksleren og dermed økt effekt.

Solfangere på fasaden

Fasaden mot sør er delt mellom innovervendte vinduer og utovervendte mellomstykker. Det gir to fordeler. De innovervendte vinduene gjør det unødvendig å montere solfangere og de utovervendte mellomstykkene passer utmerket til å montere solfangere på, til sammen 240 stykker.

– Bellonabygget er jo litt spesielt siden det er knyttet til en energisentral som også leverer til et hotell. For et ordinært yrkesbygg uten slik tilknytning vil nok solceller være et bedre valg enn solfangere som gir mest energi når behovet er lavest.

Ekspertise

Skogseid har gjort seg noen tanker om hvordan et lavt energiforbruk kan realiseres.

– Det er veldig viktig at byggherren er med. Hele tiden har vi kjørt kost/nytte-analyser av forskjellige alternativer og jevnlige møter med alle involverte aktører.

Skogseid er forsiktig med å antyde hva det koster å spare energi.

– Bygget blir nok et sted mellom fem og ti prosent dyrere, men det er veldig løst fundert, sier han.









Bellonabygget

TEK07

U-verdi vinduer, vektet snitt

0,8W/m 2*K

1,2W/m 2*K

U-verdi vegger

0,15W/m 2*K

0,18/m 2*K

U-verdi tak

0,11W/m 2*K

0,13W/m 2*K

Luftetthet

0,4 oms. ved 50 Pa

1,5 oms. ved 50 Pa

SFP, specific fan power

1,47 kW/m 3/s

2,0 kW/m 3/s

Virkningsgrad varmegjenvinner

87,6 prosent

70 prosent