Grafén er et ultratynt lag av karbonatomer med en rekke viktige egenskaper. (Bilde: Wikimedia Commons)

Forskning på supermateriale ga nobelpris

  • nyeteknologier

Grafén

  • Nyutviklet nanomateriale som består av karbon.
  • Utvinnes fra grafitt, som blant annet utgjør «blyet» i blyanter.
  • Bare ett atom tykt. Verdens tynneste og sterkeste materiale.
  • Leder elektrisitet like godt som kobber. Stoffets egenskaper som leder overgår alle kjente materialer.
  • Egenskapene gjør at materialet kan komme til anvendelse der det behøves sterke, lette materialer som tåler svært høye temperaturer, for eksempel i fly og satellitter.
  • Det er også håp om at materialet vil kunne anvendes i framtidige transistorer for å få raskere datamaskiner.
  • De tynne karbonsjiktet kan også være til hjelp innen kvantefysikkforskning.

Kilde: NTB/TT

Grafén (graphene) er et supermateriale på mange måter, selv om det i bunn og grunn bare er en ultratynn form av karbon.

Tynt VINNER 1: Andre Geim.

Tynt

Det er det tynneste materialet noen gang, leder elektrisitet like bra som kobber og leder varme bedre enn noe annet. I tillegg er det langt sterkere enn stål, og samtidig utrolig fleksibelt.

Forskerne Andre Geim og Konstantin Novoselov får nå nobelprisen i fysikk for å ha bidratt sterkt i oppdagelsen av grafén.

– De brukte vanlig tape til å ekstrahere et karbonflak med bare én atoms tykkelse fra en vanlig blyant, og det skjedde på en tid mange trodde det var umulig for så tynne krystallinske materialer å være stabile, skriver Den kungliga vetenskapsakademien i en pressemelding.

Multitalent VINNER 2: Konstantin Novoselov.

Multitalent

Grafén har mange bruksområder. Transistorer av graphene spås for eksempel å bli langt raskere enn dagens silisium-transistorer, noe som skal gi langt mer effektive datamaskiner.

I tillegg kan grafén brukes i gjennomsiktige touchskjermer, tynne lyspaneler og muligens også solcellepaneler.

– Om det blir mikset inn i plastmaterialer, kan grafén gjøre dem til ledere av elektrisitet, samtidig som de blir mer motstandsdyktige mot varme og mekanisk robuste. Dette kan utnyttes i nye supersterke materialer som også er tynne, elastiske og lette. I fremtiden kan satellitter, fly og biler produseres av de nye komposittmaterialene, skriver Vetenskapsakademien.

Manchester

Konstantin Novoselov (36) og Andre Geim (51) har jobbet sammen i lang tid. Begge begynte karrierene som fysikere i Russland, og er nå professorer ved University of Manchester. De deler prisen på 10 millioner svenske kroner.

Den britiske forskeren Robert Edwards fikk i går nobelprisen i medisin for sin forskning på assistert befruktning.

Onsdag annonseres vinneren av kjemiprisen, torsdag litteraturprisen, og fredag er det kunngjøring av fredsprisen i Oslo.