VINNER: Det er ofte utbyggernes interesser som vinner fram når planene lages for areal- og transportutvikling. Målsettingen om redusert biltrafikk skyves i bakgrunnen. FOTO: Håkon Jacobsen (Bilde: Håkon Jacobsen)

TRAFIKK- OG AREALPLANLEGGING

Forskere tenker bare trafikkøkning

Planleggere gjør ikke det de kan for å redusere trafikken. Areal og transport blir utviklet slik at vi kjører stadig mer.

  • Bygg

TRAFIKK OG KLIMAGASSER

  • Veitrafikken står for omtrent 20 prosent av de totale utslippene av drivhusgasser i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
  • Fra 1990 til 2000 økte passasjertransporten på norske veier med 17 prosent. I samme periode økte drivhus­gassutslippene fra den totale veitrafikken med 30 prosent.
  • Økt energieffektivitet for biler, drivstoff og veier klarer altså ikke alene å veie opp for trafikkøkningen. Mindre trafikkvolum fremstår som den eneste realistiske måten å kutte disse utslippene på.

TENNØYS FORSLAG

  • Utarbeiding av en veileder for trafikk­reduserende areal- og transportplanlegging.
  • Beskrivelse og videreutvikling av planleggernes analysemetoder.
  • Mer forskning på effekter av tiltak.
  • Kompetanseheving gjennom utdanning og kursing.
  • Klarere målformuleringer.
  • Strengere krav til de som kan sette i gang planleggingsprosesser.

Les doktorgraden i fulltekst her

Mindre biltrafikk er en målsetting som går igjen i utallige politiske, administrative og faglige dokumenter. Begrunnelsene er mange – fra frykten for global oppvarming og de negative innvirkningene på helse, lokalt miljø, kødannelse, energiforbruk og trafikksikkerhet, til ønsket om triveligere, mer beboelige byer.

Virkemidler for å redusere trafikken er det også bred enighet om. Noen stikkord er urban fortetning heller enn byspredning, fysiske og økonomiske restriksjoner på veitrafikken, bedre offentlig transport og bedre forhold for fotgjengere og syklister.

Les også: Advarer mot underdimensjonert infrastruktur

– Planlegging er en kamp

Likevel lager planleggerne planer som gir vekst i biltrafikken.

– Planlegging er en kamp mellom ulike interesser, og mange planleggere er ikke godt nok rustet med kunnskap og argumenter til å greie å styre utviklingen i retninger som gir redusert biltrafikk, sier Aud Tennøy, som er forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt.

Målsettingen om mindre trafikk er gjerne ikke kompatibel med en rekke andre politiske mål, for eksempel rask og sterk boligbygging, regional utvikling og tilbud om store tomter utenfor sentrum til næringslivsaktører.

Torsdag 26. april disputerte Tennøy med en doktorgrad som tar et dypdykk i prosessene, for å avdekke årsakene bak de trafikkgenererende planene. Doktorgraden er avlagt ved Institutt for landskapsplanlegging ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås.

Les også: Bom-bom for Københavns klimadrøm

Må ha dybdekunnskap

– Relevante avgjørelser tas i nesten hvert eneste kommunestyre- og bystyremøte, og det er summen av dem som bestemmer den totale utviklingen. Det nytter ikke med bare spesielle rapporter og planer som tar for seg reduksjon av trafikken, sier Tennøy.

Hun understreker at det er planleggernes lovpålagte ansvar å fortelle politikerne konsekvensene av å gjøre det ene eller andre, og det er planleggerne som må komme med alternativer som reduserer biltrafikken. Det må dybdekunnskap til for å gjøre dette på en god måte og vinne fram i diskusjonene.

– Denne jobben gjør de ikke godt nok i dag, og potensialet for forbedring er stort, sier hun.

Les også: Planlegging skal gå raskere

Bilbasert utbygging

Article1905_Image3378.jpgKonsekvensen er at målsettingen om redusert trafikk ikke blir prioritert, eller den blir dyttet ut av andre målsettinger. Kunnskapen som eksisterer blir ikke brukt, eller den blir brukt feil, forklarer forskeren.

Hun trekker fram fire konkrete eksempler i sin avhandling. På Tunga i Trondheim har det blitt bygget ut et bilbasert næringsområde. I Skedsmo kommune i Akershus har det kommet et bilbasert boligområde. Begge deler stikk i strid med rikspolitiske retningslinjer. På Økern i Oslo planlegges et stort kjøpesenter som vil generere mye biltrafikk.

Til sist ser Tennøy planleggingen av ny E-18 i Vestkorridoren som et eksempel på at planleggerne ikke har klart å komme opp med gode nok alternative løsninger til trafikkskapende veibygging.

Les også: – Veiene rundt Oslo må bygges ut

– Lovverket forsinker E18-utbygging 

Ikke samlet

Forskeren er i en unik posisjon til å komme med sin kritikk. Hun er utdannet areal- og transportplanlegger, men har også en bachelorgrad i konstruksjonsteknikk.

Hun har jobbet med areal- og transportplanlegging for å redusere trafikkvolum i 18 år, seks av dem som planlegger. Forskningsarbeidet har også gitt henne stor forståelse for at det kan være vanskelig for planleggerne å tilegne seg den nødvendige kunnskapen. Her må forskerne ta sin del av skylda.

– Selv om kunnskapen finnes, er den ikke samlet på en måte som gjør den enkel å sette seg inn i og referere til. Planleggerne kan knapt beskrive sine egne metoder, og forskerne har heller ikke gitt dem noen slike beskrivelser å referere til. Det er vanskelig å bli flink når forskere ikke klarer å presentere kunnskapen på en god og brukbar måte, sier Tennøy.

Les også: – Flere må reise kollektivt for å unngå trafikkaos

– Svært interessert

Både Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet har vist interesse for forskningen til Tennøy.

Tom Alex Hagen som leder Kollektivtransportprosjektet i Samferdselsdepartementet mener problemstillingen er veldig aktuell, og er glad for at det kommer en doktorgrad på temaet.

– Vi er svært interesserte i funnene hun har gjort. Dette er et stort og komplekst felt, og det er flott om hun får vist de intrikate sammenhengene på en forståelig måte, så det går an å sette inn effektive tiltak. Det handler om måten vi bygger landet på, sier han.

Fikk du med deg disse sakene?

Vil selge boliger på Ikea

Slik kan trikken kjøre på T-banelinjene

Oljebyen må vokse i høyden

Bruker 450 millioner på øde fjellovergang