Bruk av veisalt er omstridt, men det saltes over dobbelt så mye på norske veier i dag som for 10 år siden. Førsteamanuensis ved plante- og miljøvitenskap ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap på ÅS (UMB), Per Anker Pedersen, hevder at vegetasjonen får store skader av saltet.
– Det er ingen tvil om at veisalting representerer en trussel for naturen. Det kan i enkelte tilfeller gi store skader i skog på grunn av klimaforhold og spesielt jordsmonn som gjør at saltet trekker ut i omgivelsene i til dels stor avstand fra veien, sier Pedersen til Teknisk Ukeblad.
Klimaavhengig
Det er ved forholdsvis tørre klimatiske forhold at veisalt vil kunne gi skader på større skogsområder.
– Det kommer av at saltet når det er tørt ikke i tilstrekkelig grad vaskes ut av jordsmonnet, forklarer Pedersen.
Vegetasjonen i relativt stor avstand fra veien kan også bli utsatt for sprutskader fra trafikken.
– Bar og knopper dør, ofte på den siden av treet som vender mot veien. Dessuten blir det store skader på prydtrær og hekker som står nær veien. Problemet øker med hastigheten på bilene – jo høyere fartsgrense, jo større sprutskader, sier Pedersen.
Les også: – Veisalt er trafikkfarlig
Skader bytrær
Også bytrær blir påført store skader av veisalt.
– For eksempel i Bygdøy Allé i Oslo, er trærne mer eller mindre skadet av salting gjennom mange år. Dette dreier seg om store verdier. For mange mennesker har trær i byområder en stor betydning, sier UMB-forskeren.
– Uheldig for grunnvann og sjøer
Forskerkollega Helen French mener at veisaltet kan komme til å skade både grunnvann og innsjøer i større grad enn før.
– Årsaken er at veiene saltes mye mer enn tidligere. Det kan bli et økende problem i forhold til drikkevann. Det gjelder både fra brønner og fra vannverk. Men det aller største problemet er at saltkonsentrasjonen i større og mindre innsjøer blir så høy, at vannet blir for tungt. Da oppnås ikke full sirkulasjon, og dette hindrer oksygentilførsel til bunndelen av vannet. Dette vil gå ut over biologien i innsjøer og vann, sier førsteamanuensis French.
Hun mener at det bør komme et krav til hvor mye salt som kan brukes på veiene.
– Slik det er nå, er ikke saltmengden optimalisert i forhold til miljøkonsekvensene, sier French.
Les også:
