Forsker på telekvalitet

  • ikt

Dette er noen av spørsmålene Senter for kvantifiserbar tjenestekvalitet i kommunikasjonssystemer i Trondheim skal forsøke å gi oss svarene på.

Senteret er ett av Forskningsrådets 13 utpekte sentra for fremragende forskning. De får årlig 12 millioner kroner fra Fondet for forskning og nyskaping.

- Resten av årets bruttobudsjett på 26 millioner kroner kommer fra våre samarbeidspartnere; NTNU sentralt, Institutt for telematikk og Institutt for teleteknikk ved NTNU, Uninett og Telenor, sier senterleder professor Peder J. Emstad. Han regner med at virksomheten vil omfatte minst 35 årsverk i løpet av et par år .

Enklere før

Tidligere telefonitjenester var enkle, men tradisjonelt pålitelige. Ved hjelp Erlangs teletrafikkteoretiske formler skaffet man seg en oversikt over midlere belastninger og sørget for å dimensjonere nettet etter dette. Mye av det tekniske utstyret, som for eksempel telefonapparatet "modell grå " eller 67-modellen, hadde dessuten MTBF på opptil 30 år (Mean Time Between Failure).

Men også den gang kunne man kanskje stille spørsmål om kvalitet i en mer utvidet forstand. Til tider kunne summetonen være like vanskelig å få tak i som vann i Sahara. Og hva skal man si om ventelister på opp mot 100.000 for i det hele tatt å få telefon?

Det var likevel enklere før. Moderne kommunikasjonstjenester er utrolig mye mer mangfoldige. Ikke bare fordi nye kategorier som mobiltelefoni og internett er kommet til, men også fordi tjenestespekteret er blitt så mye større.

Det stilles heller ikke samme krav til alle tjenester. Tilgjengelighet og kvalitet bør være avhengig av hvilken pris som betales for tjenesten. Private kan for eksempel være villige til å renonsere noe på kvalitetskravene dersom prisen er den rette.

For samfunnsinstitusjoner og næringsliv er det derimot avgjørende at tjenestene har tilstrekkelig kvalitet. Gode og stabile tjenester er ikke minst viktig i nødssituasjoner, når man raskt må nå gjennom til for eksempel ambulanse og lege.

- Med et stort antall mulige tjenesteleverandører trenger brukerne - enten de er privatpersoner, samfunnsinstitusjoner eller bedrifter - kunnskap om målbar kvalitet for å kunne gjøre begrunnede valg. Også nettoperatører og tjenestetilbydere trenger kunnskap for å kunne velge de riktige løsningene og investere riktig på vegne av samfunnet. Her kommer vi inn i bildet, sier Emstad.

Komplekse systemer

Et knutepunkt i et digitalt kommunikasjonsnett er i seg selv svært komplekst. Et nett med mange knutepunkter får en enorm kompleksitet. Det er derfor en betydelig utfordring å vurdere og måle den totale tjenestekvaliteten. Her må man ta med både feil i systemene, ulike typer trusler mot sikkerhet og pålitelighet, og sist, men ikke minst, den vanlige brukers oppførsel ved bruken av systemet.

- Forskningsarbeidet vil omfatte beskrivelser ved hjelp av matematiske modeller, laboratorieeksperimenter og målinger i virkelige systemer. Vår samarbeidspartner Uninett har lang erfaring med drift av store datakommunikasjonsnett. De gir oss mulighet til å drive eksperimentell virksomhet ved å benytte nettet som et fullskala laboratorium. I tillegg kommer moderne og godt utstyrte laboratoriefasiliteter ved instituttene for teleteknikk og telematikk, sier Emstad.

Avhengighet

Det moderne samfunn er svært avhengig av internett. Periodevise forstyrrelser eller total svikt i ulike typer nettbaserte tjenester, som dekker hele spekteret fra uvesentlig til livsviktig, fra strengt privat til offentlig, gjør oss svært sårbare.

- Vår forskning vil gi økt kunnskap om hvilke krav som kan og bør stilles, hvordan systemene kan videreutvikles og hvordan man kostnadseffektivt sikrer kvaliteten. Senterets kompetanseutvikling vil også kunne gi norsk IKT-næring konkurransemessige fortrinn ved at de i enda sterkere grad øker bevisstheten omkring kvalitet. Like viktig er det at det norske samfunnet får flere personer og miljøer med topp kompetanse på moderne kommunikasjonssystemer, sier Emstad.