TYPISK NORSK: Da Gro Harlem Brundtland var statsminister, lanserte hun slagordet "det er typisk norsk å være god", men dette gjelder ikke lenger forskning og innovasjon. (Bilde: WIKI COMMONS)

Forsker og skaper for lite

  • tumener

Statsminister Jens Stoltenberg har grunn til å skryte av at Norge er verdens beste land å bo i, ifølge FN-rapporter. Finanskrisen har vist at Norge har en enestående posisjon når det gjelder evnen til å opprettholde økonomisk bærekraft. Takket være oljeinntektene.

Alle nordmenn bør være takknemlige for at vi har så god økonomi og gode velferdsordninger. Samtidig gir det grunn til bekymring at Norge nå nærmer seg bunnivået i Europa når det gjelder evnen til innovasjon og nyskaping. Den siste utgaven av European Innovation Scoreboard som er verdens mest omfattende innovasjonsmåling, rangerer 33 lands evne til nyskaping på en rekke områder: Patenter, nye tjenester, lønnsomhet og innovativt samarbeid mellom selskaper.

Mens Sverige, Finland og Danmark er innovasjonsledende, rangeres Norge som moderat innovatør sammen med land som Malta, Bulgaria og Hellas. Direktør for næringspolitikk i NHO, Petter H. Brubakk, mener den store utfordringen er en slags ”kollektiv følelse av at alt lykkes for oss”.

Brubakk har et viktig poeng. Vi har fått så mye ”gratis” gjennom vår økonomiske oppgang at vi er i ferd med å bli både late og selvgode. Gro Harlem Brundtland hadde mye rett når hun lanserte slagordet ”det er typisk norsk å være god”, men det skumle nå er at vi tror vi er bedre enn det vi er.

For fire år siden var Norge på topp blant nordiske land i kampen om EUs forskningsprosjekter. Nå er vi på bånn, ifølge en EU-rapport. Dette skyldes at norske forskere får en stadig mindre del av de midlene som bevilges gjennom EU og at basisbevilgningene til norske forskningsinstitutter varierer veldig. Dette er statlige midler som gir forskere mulighet til å studere temaer uavhengig av noen oppdragsgiver eller sponsor.

Disse rapportene er et tydelig signal til forskningsmiljøer, næringsliv og myndigheter om at forskning og utdanning må prioriteres på topp hvis vi skal klare å omstille oss fra olje- og gassnæringen før vi tvinges til det. På dette området er vi fortsatt blant verdens beste, men til gjengjeld mangler vi industriell utvikling og merkevarer på andre områder, slik Finland har med Nokia og Sverige med Ericsson.

Stoltenbergs ”månelanding” når det gjaldt CO2-rensing på Mongstad, har fått mye kritikk fordi forskningsprosjektet var knyttet til en tidsfrist. Vår statsminister burde i stedet proklamert at Norge skal ha som mål å være best på forskning og utvikling – så lenge vi er et av verdens rikeste land.