Den teoretiske grensen for virkningsgraden på solceller basert på dagens teknologi er ca 33%. Men allerede nå er det solceller i produksjon i industriell skala med virkningsgrad over 22,5%. (Bilde: colourbox.com)
HJERTESUKK: Erik Stensrud Marstein, IFE, har stor tro på fremtidig solenergi. Men tillater seg følgende hjertesukk: - Det er ofte vanskeligere å komme frem til resultater som kan utnyttes kommersielt enn vi kunne ønske oss. (Bilde: Finn Halvorsen)

Forsker mer på solceller

  • Kraft

– Det er mange utfordringer, men det står faktisk ikke så ille til i dag heller, sier Erik Stensrud Marstein ved Institutt for energiteknikk.

Ved siden av IFE forskes det også på solceller ved Universitetet i Oslo, Sintef og NTNU.

Får flere forskere

- Selv flytter vi inn i nytt bygg i februar neste år. Vi er i dag 14 forskere på dette feltet og vil øke til 20 i løpet av året. Til sammen regner vi med å være rundt 25 solcelleforskere på IFE neste år.





Teoretisk 33 %

Den teoretiske grensen for virkningsgraden på solceller basert på dagens teknologi er ca 33%. Men allerede nå er det solceller i produksjon i industriell skala med virkningsgrad over 22,5%. Energitilbakebetalingstiden ligger på ca. to år med solcellepanelpriser på ca. en dollar per watt.

Disse tallene referer seg til solceller laget av materialer med kun ett båndgap. Så godt som alle industrielle solceller tilhører denne kategorien. Strømmen som produseres er proporsjonal med antall oppsamlede ladninger.





Flere båndgap

En måte å komme videre på er å bruke materialstrukturer med flere båndgap. Med slike løsninger er det laget solceller med over 40% virkningsgrad. Men løsningene er foreløpig dyre

- Andre muligheter det forskes på er endring av energifordelingen i sollyset før det når solcellen. Dessuten er det mye å hente på reduksjon av tap forårsaket av termalisering, sier Stensrud Marstein.