Forsikringssjokk for offshoreindustrien

Terrorangrepet på USA får direkte følger for norsk offshoreindustri. Mange bedrifter kan ryke over ende, og resten legges åpent for utelandske oppkjøp.

Grunnen er at forsikringsselskapene ikke lenger vil godta egenandelen på en million kroner som hittil har vært ved skader.

De øker egenandelen med hele 1400 prosent, til 15 millioner kroner pr. skade. Statoil og Hydro vil at leverandørindustrien skal dekke hele denne egenandelen.

Forsikringen dekkes i dag av oljeselskapet, en såkalt Builders All Risk (BAR)-avtale. Disse avtalene omfatter alt fra bygging til sammenkopling og ferdigstillelse av anlegg til havs. Direktør Knut Aaneland i TBL Offshore ser mørkt på situasjonen når en avtaleform som har fungert bra nå skal endres.

- Den nye ordningen som oljeselskapene vil innføre, kan bety kroken på døra for mange underleverandører. De har ikke råd til å betale en så høy egenandel. Med slike summer spises fortjenesten opp før du vet ordet av det.

Nå blir det ikke mulig å tegne forsikring for å dekke disse egenandelene.

Administrerende direktør Ole Gusevik i First Securites ser en annen fare ved at industriens marginer svises ytterligere: - Den lave avkastningen legger bedriftene åpne for oppkjøp av utenlandske eierinteresser.

Ikke optimalt

Aaneland i TBL Offshore er svært kritisk til oljeselskapenes handlemåte.

- Særlig de delvis statseide selskapene Statoil og Hydro skiller seg ut. Ved å skyve risikoen i utbyggingsprosjektene over på underleverandørene, får Statoil og Hydro lavere forsikringspremier. Samtidig øker risikoen og forsikringspremiene for underleverandørene. De kan aldri få like gunstige vilkår som oljeselskapene. Vi frykter at utbyggingskostnadene øker, samtidig som fortjenestemarginen og fundamentet for en levedyktig leverandørindustri svekkes. Dette er unødvendig, understreker Aaneland og viser til at leverandørindustrien må betale mer enn hva oljeselskapene sparer ved en ny ordning.

Null fortjeneste

Bakgrunnen for TBLs bekymring er at norsk offshoreindustri er lite lønnsom. Under et seminar i Oslo om olje og makt var administrerende direktør Ole Gusevik i First Securites lite imponert og norsk offshorenæring.

- Verdiskapingen er ikke så stor som mange tror. Sammenliknet med oljeselskaper og leverandørindustri i andre land, ligger vi dårlig an. Norsk Hydro har negativ avkastning, til tross for høy oljepris. Til tross for den høye oljeprisen er fortjenestemarginen i de norske oljeselskapene under syv prosent, mens den for de store internasjonale selskapene ligger på 15 prosent. Jeg tror at verken Statoil eller Hydro vil bli bedre.

Gusevik understreket at årsaken til at utlendinger kan kjøpe opp norsk leverandørindustri og kompetanse, er at leverandørindustrien har særdeles lav avkastning.

- Derfor er aksjekursene på et lavmål sammenliknet med tilsvarende bedrifter i konkurrentland. Norske bedrifter ligger åpne for oppkjøp.

Dette understrekes i en rapport fra Kon-Kraft som viser at avkastningen i norsk leverandørindustri de siste fem år er nær null.

- Leverandørindustrien sitter igjen med Svarte-Per. Vi må ta risikoen i prosjektene og belastningen med teknologiutviklingen. Vi presses dermed til stadig lavere marginer i rammekontraktene med Statoil og Hydro, mens de kan sitte igjen med fortjenesten og bonusen ved høye oljepriser, sier Aaneland.

Materialfeil

En stor del av feilene som har gitt forsikringsutbetalinger er materialfeil. Verken slurv eller dårlig utført arbeid av underleverandøren er betydelig representert i statistikkene. Og de aller fleste feil de senere år har forekommet i undervannsutrustning, som ikke omfattes av NKT 2000 og NF 92.

Forslaget fra Hydro og Statoil om økte egenandeler for leverandørindustrien setter hovedkontraktørene i en skvis. - Når oljeselskapene vrir tommeskruen ytterligere ett par omdreininger, betyr dette økte omkostninger for hovedkontraktørene. Siden de fleste feilene oppstår i innkjøpt utstyr fra mindre leverandører, ofte agenturer, kan ikke hovedkontraktøren uten videre belaste disse med en forhøyet egenandel. De må dekke egenandelen selv.

Mye av utstyret som kjøpes inn er bestemt ut ifra oljeselskapenes liste over foretrukket utstyr og leverandører.

Stopper utviklingen

Aaneland er frustrert over situasjonen. Resultatet av Statoil og Hydros holdning er sannsynligvis at ingen hovedkontraktører lenger tør å satse på ny teknologi.

- Hvem vil ta risikoen ved å bruke ny teknologi i sine løsninger og leveranser, når oljeselskapet vil belaste deg med eventuelle feil som oppstår? Jeg er redd at dette kan bli en fallgruve som medfører at det blir svært vanskelig å oppnå regjeringens mål når det gjelder oljeutvinning i Norge. Heretter må det brukes kjente og velbrukte løsninger når nye felt skal bygges ut eller ved revisjon av gamle felt.

Aaneland undres over oljeselskapenes holdning og statens passivitet når det gjelder handlingsmåten overfor verkstedsindustrien.

- Det virker som om staten tror at leverandørindustrien og oljeselskapene begge har fortjeneste og inntjening. Leverandørindustrien må ta en stadig høyere andel av risikoen til en stadig lavere pris. Det er leverandørene som utvikler ny teknologi og som til en stor del betaler for teknologiutviklingen. Det er oljeselskapene og særlig staten som sitter igjen med fortjenesten. Norsk leverandørindustri, som er anerkjent ute, verdsettes til en liten grad av staten og norske oljeselskaper.

- Vi bør supplere de norske oljeselskapene med flere utenlandske operatører som er ser nytten av å ha en oppegående og teknisk avansert leverandørindustri og som er villige til å betale for det, understreker Aaneland.

Mer moderat

Direktør Erling Matland i ABB Offshore demper bekymringen noe. - Vi må akseptere at forsikringsbildet er forandret etter 11. september i fjor. Men da må oljeselskapene være villige til å godta økte priser fra oss, mener han

Matland mener at endringen i forsikringsvilkårene ikke vil være konkurransevridende fordi det er generelle betingelser for alle. - Når det gjelder vårt forhold til underleverandører vil vi transportere egenandelen til større pakkeleverandører, men det er uaktuelt å forlange forhøyde egenandeler fra små, lokale bedrifter. De nye vilkårene vil ha betydning for kvaliteten i produktene. Jeg stoler på at det kommer et fornuftig svar på dialogen vi har med oljeselskapene.

Revisjon av kontraktene

TBL Offshore forhandler med Statoil og Hydro om en revisjon av standardkontraktene Norsk Total Kontrakt, NTK 2000 og Norsk Fabrikasjonskontrakt, NF 92, som er de gjeldene avtalene mellom oljeselskapene og verkstedsindustrien. Det er under disse forhandlingene at Statoil og Hydro ønsker å overføre egenandelene i sin helhet ved skade til verkstedsindustrien.

Partene har ikke blitt enige, slik at de opprinnelige vilkårene forsatt gjelder, det vil si en egenandel på 1 million kroner for kontrakter under NKT 2000 og 100.000 kroner for kontrakter under NF 92. TBL har har i forhandlingene forsøkt å strekke seg, men uten at oljeselskapene endrer standpunkt.