Fornybare energikilder

Mange ressurspersoner leser bladet, og kanskje kan vi få en saklig debatt om fornybare energikilder, som kan bringe oss et steg videre.

Jeg er en ivrig leser av og deltaker i den frie debatten på Venstres Vev, og dersom fagfolk deltok i de politiske debattene, kunne det tenkes at veien fra idé til virkelighet ble noe kortere enn den er i dag.

Mitt utgangspunkt i energidebatten er kampen for bølgekraft. Prognoser fra et nokså samlet fagmiljø sier at vi de neste 10 årene bør skaffe til veie rundt 20 TWh ny elektrisk kraft. Det faktiske forbruket for 2000 var 123 TWh.

Svaret er ikke gasskraftverk, men fornybare energikilder og sparing i form av varmepumper. Det er moralsk rett av oss å spare på forurensningsfri energi for å kunne eksportere ren energi til Europa.

Vi har ansvar for å utnytte energikilder som vann, vind, bølger, osmose (saltkraftverk), tidevann og solenergi i kampen for en bærekraftig utvikling.

Noe vannkraft kan vi nok fortsatt bygge ut, uten at miljøet blir skadelidende, men de store utbyggingenes tid ser ut til å være over.

Sol og tidevann egner seg dårlig i Norge på grunn av liten energitilgang.

Denne påstanden ble imøtegått på talerstolen til Venstre, men hva er kWh-prisen for disse energikildene i Norge. Er det noen som vet?

Vinden kommer vi til å utnytte i tiden som kommer, men også vindkraftverkene møter motstand fra miljøorganisasjonene. For denne energikilden er prisen på vei nedover og det beste vindkraftverket i England har en kWh-pris på 25 øre.

Siden osmose er nytt for meg, har jeg lite informasjon om denne energikilden, men vi bør bygge testanlegg for å finne ut kWh-prisen.

Bølgene er den mest interessante energikilden, da potensialet er størst og teknikken som trengs er forholdsvis enkel – 40 kW pr. m bølgefront utenfor Stadt.

Dersom en uavhengig instans evaluerte bølgekraftforskningen i Norge på 80-tallet, ville nok konklusjonen være at vi brukte 90 prosent av pengene på det dårligste bølgekraftverket. Denne tabben har sperret for videre forskning på denne energikilden, men kanskje det er på høy tid å starte med blanke ark igjen.

Utgangspunktet er at Norge bør bruke penger på fornybare energikilder i årene som kommer, og etter min mening bør vi satse mest på flytende bølgekraft i kombinasjon med vindmøller (beskrevet i TU tidligere). Trolig kan også havbruk kombineres med denne type bølgekraftverk.

Gasskraftverk er en dårlig løsning, da de har dårlig virkningsgrad (ca. 60 prosent), så hvorfor ikke satse på gasseksport, som i dag, og bruke gassen som råstoff i skipsindustrien. Plastskrog med divinycell-kjerne, er en skipstype Norge bør satse på. Det kunne vært interessant å høre andre sine meninger om fornybare energikilder og alternativ bruk av gassressursene.