SATS UTE: - Det bør åpnes for at Norge kan investere i andre land. Det vil være mer lønnsomt enn i et marked som vil kollapse, mener Ola Mørkved Rinnan. (Bilde: Mona Sprenger)
(Bilde: Mona Sprenger)

- Fornybardirektivet blir komplisert

  • Kraft

CV:

Født: 1949

Utdannelse: Sivilingeniør fra NTH og bachelor i økonomi.

Yrkesbakgrunn: Har jobbet som ingeniør, i finans og i kraftbransjen.

- Det ville være feil, understreker han.

Mørkved Rinnan har som så mange ganger tatt toget fra Hamar inn til hovedstaden. Om utskjelte NSB har han bare godord, og Hamar har en perfekt beliggenhet i en perfekt avstand fra Oslo, smiler han. Kraftselskapenes betydning for regionene kan han snakke lenge og mye om. Og Statkrafts betydning for forskning og utvikling vil han gjerne fremheve. Som styreleder for Energi Norge er det mange hensyn å ta, og mange tær man kan komme i skade for å tråkke på i ett intervju med Teknisk Ukeblad.

Jeg forsikrer Mørkved Rinnan om at han vil få intervjuet til gjennomlesing.

- Invester i andre land

Men først til kraftbalansen. Vi går mot en overskuddssituasjon, samtidig som våre politikere er i forhandlinger med EU om fornybardirektivet. Det bekymrer Mørkved Rinnan:

- Norge bør finne andre løsninger enn bare å på ta seg å bygge ut mer fornybar energi, når markedet åpenbart ikke kan ta i mot alt. Det bør åpnes for at Norge kan investere i andre land. Det vil være mer lønnsomt enn i et marked som vil kollapse, sier han, og understreker at utenlandskabler er viktig og fornuftig. Og at Norge må konvertere til et fornybart samfunn.

- Men det er ikke slik at vann- og vindressursene forsvinner selv om vi ikke investerer nå. Ressursene ligger der, sier han.

Nettsammenslåing

- Utbyggingen av ny fornybar kraft vil også kreve store investeringer i nettet. For en drøy måned siden la NVE frem en rapport hvor etaten foreslår å slå sammen sentral – og regionalnettet. Energi Norge har uttalt at dette kan få dramatiske konsekvenser. Deler du dette synet?

- Olje- og energidepartementet ønsker en bedre byrdefordeling ved dyre nettinvesteringer. Jeg tror dette problemet kunne løst seg selv ved å ta strukturelle grep for å få redusert antallet regionale nettselskaper. Jeg foretrekker dialog framfor nye lover og forskrifter, sier Mørkved Rinnan, som er skeptisk til at Statnett skal inn i det regionale nettet. Selv om NVE har forsikret om at en sammenslåing ikke skal berøre eierskapet.

- Det er et varsko om sentralisering. Jeg fornemmer at hvis Statnett får en rolle i det regionale nettet så går de inn i rommet til de regionale eierne. På et tidspunkt vil eierskapet bli utfordret. Det er jeg sterkt i mot, sier den regionale konsernsjefen.

Sentralisering

- Hvorfor det?

- Sentraliseringen i Norge er veldig sterkt. Statnett er en nasjonal aktør med hovedsete i Oslo, hvis Statnett overtar regionale oppgaver vil det svekke de regionale nettselskapenes kompetanse.

- Er du like kritisk til Statkrafts regionale engasjement?

- Det er mange som mener mye om deres rolle i distriktene. Statkraft har en viktig rolle nasjonalt og internasjonalt, og bransjen er avhengig av et sterkt Statkraft. Selskapet er et industrielt lokomotiv for hele bransjen.

- Men du er kritisk til at Statkraft skal engasjerer seg mer regionalt?

- Statkraft har vært en god katalysator for utviklingen av de regionale selskapene, men det er en tid for alt. Det er viktigere at de regionale selskapene nå utvikler seg industrielt i sitt distrikt og også utover det, sier Mørkved Rinnan, og viser til at de regionale kraftselskapenes bredbåndsatsing har gått fra å være regional til nasjonal.

Bredbånd

- Statkraft har derimot ikke vært så interessert i bredbånd?

- Det er en av forskjellene mellom Statkraft og de øvrige aktørene.

- Men økonomisk har ikke bredbåndsatsingen vært noe suksess?

- Nei, det koster å investere i infrastruktur og kunder. Det vil være naturlig å forvente avkastning om ett par år. Vi mener at totalbildet er lønnsomt. For mange regioner har bredbåndstilbudet hatt en formidabel betydning for innbyggerne og næringslivet.

Strøm til oppvarming

-Kraftselskapene har også investert milliarder i fjernvarme de siste årene. Er dette lønnsom butikk?

- Som med bredbåndssatsingen er vi avhengige av å komme opp i volum, for å få lønnsomhet. Med lave strømpriser er ikke fjernvarme lønnsomt, og vi er avhengige av en økning av den totale prisen for å gi avkastning.

- Vi har en artikkel i dette nummeret om at nordmenn må betale dobbelt så mye som svenskene for å få lagt vannbåren varme innendørs. Overrasker dette deg?

- Ja, kostnadsnivået i Norge er riktig nok høyere enn i Sverige, men det høres mye ut. Vi har brukt svensk og dansk kompetanse og leveranser i vår utbygging, sier Mørkved Rinnan, som til tross for Eidsivas satsing på fjernvarme mener at man må komme bort fra uttrykk som ” å bruke el til oppvarming er som å bade i sjampanje”.

- Vi må akseptere å bruke strøm til oppvarming. For veldig mange i Norge som bor spredt er el i kombinasjon med vedfyring en god løsning. Det er ingen grunn til å utfordre en effektiv produksjon og anvendelse av strøm.

Vår viktigste kunde

- Mens industrien de siste årene har kjempet for å få på plass ett kraftregime, har kraftbransjen vært mest opptatt av å få på plass kabler. Nå går vi mot et overskudd ,og stemmer det at de to bransjene nå har funnet tilbake til hverandre?

- Heldigvis har den kraftkrevende industrien fått tilbake sin velfortjente plass. Energi Norge og Norsk Industri har et positivt samarbeid. Norsk kraftintensiv industri lever varer internasjonalt på en klimaoptimal måte. Hydro har helt rett. Kraftkrevende industri i Norge eksporterer gode klimaløsninger ved sin materialeksport, sier Mørkved Rinnan, som er opptatt av å ta vare på bransjens viktigste kunder.