Statnett har gjennomført systematisk tilstandskontroll på rundt 65 prosent av i alt 120.000 fundamenter til høyspentmaster. De holder rundt 10.000 km kraftledninger oppe.
Frost er en dominerende skadeårsaken. De fleste fundamentene er støpt på stedet, mens andre er utført ved at prefabrikkerte blokker legges på hverandre med betong mellom. Skadene opptrer i skillet mellom blokkene. Det var spesielt på 60-tallet at mange fundamenter ble bygget på denne måten.
På 50- og 60-tallet ble fundamentene laget med støpesand man fant i fjellet. Riktignok var det enkelt å sjekke om vannet kunne inneholde humuspartikler, men god støpesand var ikke alltid lett å finne.
De mest skadde fundamentene er allerede skiftet ut.
- Spesielt mange i nord, men vi har en del verstinger i sør som også er skiftet ut, sier direktør Kåre Heskestad som leder prosjektet i Statnett.
Store påkjenninger
Klimaet gjør at i ingen andre land utsettes fundamentene for like store krefter som i Norge. Det kan oppstå ekstrem påkjenninger når linene utsettes for islast og vind samtidig.
Statnett er i ferd med å innføre et databasert vedlikeholdssystem fra IFS. Dataene fra forskningsprosjektet blir lagt inn i dette systemet. Dermed blir registreringssystemet forenklet noe og mer brukervennlig. Det kan også bli innført direkte datafangst ute i terrenget, men dette er det ikke tatt beslutning om.
- Det er viktig at dataløsningene vi eventuelt velger er robuste og tåler vær og ikke minst er lette å håndtere, sier spesialrådgiver Andreas M. Carlsen i teknologidivisjonen til Statnett. Systemet må samle inn nok opplysninger for ekspertene som ikke er med ute i felten. Tidligere og fremtidige data sikres slik at de kan brukes i fremtidig videreføring av forskningsprosjektet.
På grunn av den gode kartleggingen av mastefundamentene mener Heskestad at det er mulig å forlenge levetiden ut fra resultatene i forskningsprosjektet. - Vi strekker levetiden lengst mulig før vi skifter ut fundamentene, sier han.
Ikke rehabilitering
Tidligere tanker om rehabilitering er skrinlagt fordi prosjektet har vist at dette ikke ble godt nok. Det er flere leverandører av produkter til rehabilitering av betong. Men produktene er ofte beregnet på en annen betongkvalitet og andre forhold enn den som er relevant for mastefundamenter.
Prosjektlederne har notert stor interesse fra utlandet på arbeidet Statnett har gjort. Systemet kan bli solgt til andre eiere av kraftledninger. - Det er noe vi kommer til å se nærmere på senere når vi er ferdig med eget system, sier Kåre Heskestad.
I første omgang skreddersyr Statnett systemet til eget bruk. Behovet for god kontroll med fundamentene forsterkes av at det mange steder kan bli aktuelt å oppgradere linjer fra 300 kV til 400 kV.
