Forakt i frakk

  • Karriere

– Hvem snakker du om, spurte jeg og så på ham.

– Disse 25-åringene vi har ansatt. De irriterer meg grenseløst, sa han.

– Hvorfor det?

– Se på dem. De kommer inn her, rett fra skolen eller gata eller nærmeste gatehjørne, og tror de er verdensmestere fra første dag, sa han.

– Nå overdriver du vel en smule, sa jeg.

– Nei, de eier ikke respekt for oss som har levd litt, sa han.

– Dere som har opplevd krigen?

– Ikke tull nå. De tror de kan alt. I virkeligheten kan de lite. De kommer jo rett fra skolebenken. Ta nå denne Carl, som begynte for noen uker siden. Han har en belærende stil, og tar ikke fem øre for å irettesette anerkjente eksperter. Noen burde gi ham en lærepenge, sa han.

– Du likte ikke at han påpekte at du tok feil forleden?

– Jeg tok ikke feil! Han innbilte seg at jeg gjorde det, men der bommet han. Det er nettopp det som er problemet. Han har altfor mye selvtillit. Han tror rett og slett han er bedre enn andre. Å stille her i Armani-dress sier jo det meste, sa ingeniørøkonomen.

Jeg vurderte svaret et kort øyeblikk, men bestemte meg kjapt.

– Nå går jo du til daglig i skreddersydd dress fra Ferner Jacobsen. Kashmir-frakken din er vel kjøpt i samme forretning, sa jeg.

Han svarte svært langsomt:

– Det er meg knekkende likegyldig hva du tenker om klærne mine. Men at disse, eh, barna stiller opp her i dyre designerklær, viser at de har gal innstilling til det å være i arbeidslivet. De tror det betyr gull og grønne skoger med en gang. Hardt arbeid, derimot, er de ikke vant til, sa han.

– Carl jobber jo mer enn 12 timer hver dag, påpekte jeg.

– Han bør pelle seg hjem, sa Andreas Ohm.