Før vi får bredbånd

  • ikt

Nye telekom-operatører er etablert. De som kom først, tjener penger, mens de fleste bare bruker penger. Vi har lagt merke til at noen har lagt ned kabler langs veien. Med en viss skepsis har vi ventet på at internett skulle forvandles fra en kommersiell oppslagbok til å bli mange kommersielle TV-kanaler. I noen tid er vi blitt overøst av "nå er det like før det skjer".

Egentlig har ingenting skjedd. Kun noen få prosent har installert bredbånd hjemme. Hva venter vi på?

Fortsatt video

Naturligvis vet vi at noen har satset mye på fiber, lisenser og oppmerksomheten til profesjonelle brukere av data, slik som kunnskapsintensive bedrifter. Vi vet at bedriftskunder etterspør stadig mer datakapasitet. Allikevel sitter vi igjen med en viss uro, hva nå?

For noen år siden svarte vi at vi venter på den såkalte killer application – programvaren som skulle gjøre det krystallklart for enhver at bredbånd er nødvendig i de tusen hjem. En stund så man for seg at det var videobaserte tjenester som hadde behov for stor båndbredde som skulle utløse etterspørselen. Problemet er at tilknytningen er for dyr, og at tilbudet mangler. Det er fortsatt enklere og billiger å hente en spillefilm i den lokale videobutikken.

Først IP

Jeg mener at vi venter på billigere telefoni basert på internett-teknologi, IP. Dette er en ny tjeneste som må komme fra en operatør som leverer bredbånd, og vi vil få bredbånd på kjøpet. Mest nærliggende for operatører i dag er å tilby bredbånd, med IP-telefoni på kjøpet. Å betale 500 kroner måneden er vi villige til, dersom vi slipper å betale for telefoni i tillegg.

Det hører også med til historien at kvaliteten til IP-telefoni i dag ikke er mye å skryte av, og at telefonene i dag ikke er tilpasset til denne tjenesten, men dette kan løses.

Om man først har investert i et nett dimensjonert for bredbånd, koster det lite om man bruker det marginalt ekstra. En operatør kan med de rette avtalene og stor nok kundemasse tilby ubegrenset telefonbruk mot en fast månedsavgift. I noen land er nettopp denne tjenesten etablert, dog i svært liten skala.

Regional utbygging

IP-telefoni kan bygges ut regionalt i takt med etterspørselen, og på den måten redusere risikoen. Problemet er at man bare kan ringe til andre IP-abonnenter, og det er jo ikke særlig interessant før det er mange nok. Derfor må alle operatører avlevere trafikken til den dominerende operatør mot en avgift per minutt, avhengig av hvem som mottar samtalen. Det vil gjøre det umulig for en liten operatør ikke å fakturere etter forbruk.

Her ligger problemet. Man skulle jo tro at i gjennomsnitt ringer man like mye ut som man mottar samtaler. Posten utveksler jo brev og pakker mellom land uten mellomregning etter dette prinsipp. Her behøves hjelp av Post- og teletilsynet. Det handler jo om å legge forholdene til rette for morgendagens industrisamfunn hvor telenettet danner infrastrukturen.

Grunnen for min påstand er at IP telefoni er en billig og effektiv måte å levere taletrafikk på sammen med andre datatjenester. Som så ofte i historien er det ikke de nye tjenestene som danner grunnlaget for en kommersiell suksess, men om noen klarer å gjøre noe man gjorde før, på en billigere måte. Å endre folks vaner tar tid og er forbundet med risiko.

GPRS og UMTS

GPRS er en ny tjeneste i GSM-nettene som erstatter dyre tellerskritt for de som er oppkoblet mot internett via mobiltelefon. Dette blir en suksess fordi det er en billig og effektiv måte for en operatør å selge all sin ledige kapasitet til en mobil bruker, uten å bygge ut et nytt nett.

Det er billigere å levere bredbåndstjenester til en fast abonnent enn til en mobil bruker. Dette fordi de faste nettene kan bygges ut i takt med etterspørselen, mens mobile nett krever regional dekning fra begynnelsen. Derfor tror jeg at vi får bredbånd til hjemmet før neste generasjons mobil bredbåndsnett (UMTS) blir en suksess. Operatørenes pris for å satse på UMTS tidlig vil derfor bli høy. Disse kostnadene er det nærliggende å velte over på dagens tjenester som derfor lett kan bli dyrere. Det er ikke i samfunnets interesse at de få operatørene vi etter hvert er blitt så avhengige av, satser feil.