For små Skattefunn-rammer

Næringslivet jubler: Skattefunn-ordningen har vært en suksess etter at den ble innført i 2002. Men selv om alle er glade for skattelette, har ikke forskningen fått trygge ben å stå på.

- Rammene er for små til at vi kan forske på ny basisteknologi, sier Knut Krogtsad, daglig leder i 3D Perception.

Direktør Lars Holden i Norsk Regnesentral er også tvilende til at ordningen er god nok med tanke på å forske frem ny teknologi.- Ordningen kunne hatt større potensial hvis det hadde blitt stilt krav til forskningskompetanse. Det blir det ikke i dag. Holden mener at solid forskningskompetense er et krav til å utvikle produkter som kan slå igjennom internasjonalt:

- Hvis det stilles høyere krav, vil det på sikt ført til større eksport.

800 000 i skattefradrag

Gjennom Skattefunnordningen kan bedrifter trekke fra opp til 20 prosent på skatten av kostnader de har på utviklings- og forskningsprosjekter. Rammen for prosjektene det gis skattefradrag for er på 4 millioner. Det betyr at maksimalt skattefradgrag for et prosjekt er på 800 000 kroner.

3D Perception har utviklet prosjektorer med en fire ganger høyere oppløsning enn vanlige prosjektorer. Først og fremst brukes prosjektorene til simulatorer. Både amerikansk forsvarsindustri og Disneykonsernet er kunder av Asker-firmaet. Men for å erobre større deler av verden i fremtiden, mener Krogstad det er nødvendig å forske frem ny basisteknologi.

- Verden kommer ikke alltid til å se se ut slik den gjør i dag og teknologien vi selger nå er allerede noen år gammel. For å erobre verden i fremtiden, må vi satse på ny teknologi. Rammene til Skattefunn-ordningen støtter ikke slik forskning, sier Krogstad.

Bekymret

- Jeg er bekymret, sier Lars Holden i Norsk Regnesentral. Han er enig med alle som applauderer ordningen fordi det generelt gir økt forskning i næringslivet, men han er bekymret for hva slags forskning det satses på som følge av skattefunnordningen.

- Det blir opp til bedriften å lage en egnet beskrivelse av prosjektet. De trenger ikke å ha noe kontakt med forskingsmiljøene i det hele tatt, sier Holden. Han mener derfor det er de beste søknadsskriverne som vinner mest på ordningen.

Mer U enn Fo

Strategidirektør Svein Tønseth i Sintef er lang på vei enig med Holden:

- Ordningen muliggjør ikke store forskningssatsinger. Tønseth mener imidlertid at ordningen støtter korte utviklingsprosjekter som igjen kan stimulere til større utvikling.

- Det er nok ikke Skattefunn som driver frem nye teknologiplattformer. Strategidirektøren mener det er grunn til å bekymre seg for statsingen på den brukerstyrte forskningen, altså forskning som industrien har den overordnede styring på:

- Satsingen har skalert. I Abelia, foreningen for IKT- og kunnskapsbedrifter i NHO, er man enige i at Skattefunn nok ikke bidrar til forskning av ny basisteknologi.

- Det er nok mye U i forhold til Fo, sier Kyrre Lekve, som er næringspolitisk rådgiver i Abelia. Han tenker på FoU-begrepet som skattefunnordningen er ment til å styrke.

- Likevel; det gjør ikke noe at det satses mest på utvikling. Basisteknologien må forskes frem i større forskermiljøer. Abelias næringspolitiske talsmann mener det må mange ulike virkemidler til for å fremme forskning og at det i tillegg til skattefunn også må satses på virkemidler som stiller større krav til forskningskompetanse.

Fornyer produktet

Selv om rammene er for små til å forske frem helt ny teknologi, har 3D Perception likevel hatt stor glede av Skattefunnordningen til å utvikle sine eksisterende produkter.

- Vi har en organiseringsmodell som gjør det enkelt å benytte ordningen, sier Krogstad. Selskapet på 13 ansatte styrer selv med prosjektledelse og har kontroll over kjerneteknolgien, mens implementasjonsarbeid, softwareutvikling og prototyping blir satt ut til andre.

- Skattefunnordningen gir oss bare en fornyelse av produktet, men den gir oss altså ikke rom for å ta store sprang på teknologisiden, sier Krogstad.