Under Verftskonferansen 2001 kastet Norges Rederiforbunds president Leif Terje Løddesøl frem tre påstander:
Norsk eierskap har betydning for verdiskapingen i norsk maritim virksomhet.
Norsk eierskap har betydning for langsiktig, stabil lokalisering av hovedkvarter.
Lokalisering av hovedkvarter har betydning for verdiskapingen i det maritime næringsliv.
- På den annen side begrenser nasjonalt eierskap norske finansinstitusjonenes størrelse. Dette vil også begrense den risiko institusjonene kan ta. Men gjør det noe? Det er jo alltids mulig å syndikalisere seg. Hvilket kan gi en slags konklusjon: Det har betydning at finansnæringen er norsk, men ikke bare norsk . For å fylle funksjonen som næringslivets gjødsler, må finansnæringen få lov til å vokse. Og for å unngå en monopolsituasjon, må utenlandske finansinstitusjoner få slippe til. Er vilkårene i Norge dårligere enn i andre land, vil norske institusjoner enten bli kjøpt opp eller utkonkurrert, sa Løddesøl.
Maritim sektor trenger kapital, og kompetanse. Og så lenge en nasjon har noe man må kalle pulsårer i næringslivet, som den maritime klynge, må sentrale institusjoner etter Løddesøls mening være i nasjonalt eie. Det var slik den norske finansnæring vokste frem etter 1814, i den nyvunne frihets ånd, og det er slik den fortsatt må få leve. Alternativet er å bli spist opp.
(sb)
