For dårlig test av nødlys

En av skrekkvisjonene til Frode Sylte er strømbrudd i overfylte varemagasiner og kjøpesentre under julesjauen.

– Blir det dønn svart, er ikke kaos og panikk langt unna, ikke minst blant de yngste og eldre. Det kan være både rullestoler og barnevogner i trengselen. Dessuten er det ofte mye brennbare saker ved slike tider.

Som segmentansvarlig for nødlys i Glamox er han betenkt over at forskriftene for testing og overvåking svært ofte ikke blir fulgt.

– Lyskildene skal testes, batterikapasiteten likeså. Testene skal sikre at anleggene virker slik at rask og effektiv evakuering kan gjennomføres hvis en uønsket situasjon oppstår, sier Sylte.

Slike anlegg skal funksjonstestes en gang i måneden. Batterikapasiteten skal testes en gang årlig for å se om nødlysene lyser i en time, som kravene tilsier.

Branntilsynet bør sette ned foten og forlange orden på nødlysanleggene. De må be om funksjonstest og kontrollere loggbøker. Det er alltid byggeier som er ansvarlig for at nødlysanleggene tilfredsstiller kravene.

Mer automatikk

Glamox har systemer som kommuniserer via LonWorks eller EIB bus og kontinuerlig sjekker nødlysanleggene. Automatikken overvåker alle armaturer i nødlysanlegget for å sikre at de virker slik som de skal i en nødsituasjon.

Ved feil opplyser anlegget hva som er feil og hvor feilen er. Anlegget kjører også de pålagte funksjonstestene og kapasitetstesten og kjører ut en logg hvor status blir vist.

Feilmeldinger leses av på PC lokalt eller kan sendes som e-post eller SMS-melding til vaktmester, eller direkte til ansvarlig elektroinstallatør som byggeier har servicekontrakt med.

Når de som har service på nødlysanleggene får opplyst hvilke feil armaturen har, og armaturens fysiske plassering i bygningen, vil vedlikeholdet på nødlysanleggene bli svært effektivt og spare byggeier for vedlikeholdskkostnader.

Internett

Glamox har også en internettbasert løsning. Eksempelvis har alle kommunene mange skolebygg. Disse blir benyttet til en rekke aktiviteter utenom skoletiden. Det kan bety til dels store menneskesammenstimlinger. Da kreves det nødlys.

Med internettbasert løsning kan status sjekkes på alle skolene fra ett sted i landet. Defekte armaturer plukkes raskt ut, og vaktmesteren får beskjed. Ved skader på elektronikk og batterier går alarmen til serviceansvarlig.

Dette koster litt på investeringssiden, men det spares fort inn på driften.

Et regneeksempel viser at ved manuell testing av nødlysanlegget på et bygg på 10.000 kvadratmeter med 294 armaturer, vil den månedlige testen ta 16 timer for en person.

Den årlige kapasitetstesten tar 98 timer. Prisen blir ca 115.000 kroner årlig for å kontrollere at nødlysanleggene er i orden.

Men med en merinvestering på et par hundre tusen kroner går testene automatisk – og investeringen er inntjent på under to år.

– Andre løsninger kommer etter hvert. Glamox vil utvikle en løsning der kommunikasjonen går på lysnettet. Dermed blir det ikke behov for kommunikasjonskabel mellom armaturene. Dette kan komme til å bli et godt alternativ ved rehabilitering av eksisterende bygninger, sier Sylte.