Følg nedbøren på nett





Meteorologisk institutt tilbyr nå animerte radarbilder som viser hvor det er kommet nedbør og hvor mye.

På nettsidene til instituttet kan du følge med og sjekke om det virkelig har fosset ned over bergenserne de siste timene, om nye lavtrykk lurer utenfor kysten, eller slå fast at det virkelig ramlet mye snø over Geilo tidligere på døgnet.

Etter påtrykk fra publikum om kontinuerlige radaranimasjoner fra de norske værradarene, har Meteorologisk institutt laget en tjeneste som vil glede mange væropptatte nordmenn.

Nå legger instituttet ut animasjoner på sine nettsider som viser nedbøren de siste seks timene bakover i tid. Bildene legges ut med 60 minutters forsinkelse.

Radaranimasjonene viser hvordan nedbøren (regn, sludd, snø) forflytter seg innenfor radarenes dekningsområder, i forhold til kartene som ligger i bakgrunnen. Fargene gir en indikasjon på hvor kraftig nedbøren er. Radarbildene lages hvert 30. minutt.

Foreløpig er det bare landets sørlige deler som får glede av animasjonene.

Det norske værradarnettet er under utbygging. Foreløpig er det radaranimasjoner fra radarene i Asker, på Hægebostad, Bømlo og Rissa.

I tillegg legges det ut en nordisk radarkompositt som oppdateres to ganger i døgnet og viser alle nordiske radarer, skriver instituttet på sine nettsider.





Her finner du animasjonene: http://met.no/radar/index.html





Hvordan?

Slik fungerer værradarene, ifølge Meteorologisk institutt: En radar består av en sender, antenne, mottaker og en prosesseringsenhet som produserer og viser produkter.

Antennen sender ut elektromagnetiske pulser. Når disse pulsene treffer nedbør eller partikler i lufta, vil noe bli reflektert tilbake til antennen. Alle radarprodukter blir beregnet ut fra ekkoene og dess sterkere ekko, jo større nedbørintensitet.

Moderne værradarer er Doppler-radarer. I tillegg til å ¿observere¿ ekkoet fra nedbøren, kan Doppler-radaren også måle nedbørens hastighet. Dette gir mulighet til å si noe om vindretning og vindstyrke.

En radar samler inn store mengder data og det er bare de siste årene at kommunikasjon og regnekapasitet har vært god nok til kontinuerlig å samle inn og prosessere disse dataene.