DÅRLIGE BETINGELSER: - Hydro har lenge hatt store investeringsplaner i Norge, men de politiske rammebetingelsene har gjort det stadig vanskeligere å gjennomføre dem, sier Solvik-Olsen. (Bilde: Jannicke Nilsen)

Fnyser av Giskes Hydro-floskler

Giske kom med sine forventninger etter et møte torsdag med fagforeningsledere og Ap-politikere fra Karmøy i forbindelse med at pressverket på Hydro Karmøy skal legges ned, noe som vil føre til at 94 arbeidsplasser blir borte.

– Vi har gitt veldig klar beskjed om at det må investeres i Norge. Hydro skal ha en solid base i Norge, sa næringsministeren etter møtet. Solvik-Olsen mener Giske skyver ansvaret over på Hydro.

Giske: – Forventer at Hydro satser i Norge

Tviler på Giske

– Hydro har lenge hatt store investeringsplaner i Norge, men de politiske rammebetingelsene har gjort det stadig vanskeligere å gjennomføre dem, sier Solvik-Olsen til NTB.

Hovedtillitsvalgt for organisasjonen Lederne i Hydro, Ove Ellefsen, kjøper heller ikke Giskes forventninger uten videre.

– Jeg har vært med litt for lenge til å tro på slike løfter, selv om signalene selvsagt er positive, sier han, og legger til at Giske burde vært mer bestemt overfor Hydro når det gjelder investeringer i Norge.

Staten er en stor eier i Hydro med en eierandel på 43,8 prosent.

Les også: Ytterligere reduksjoner på Karmøy

Særnorske restriksjoner

Solvik-Olsen sier at Giske ikke kan forvente at Hydro vil investere i Norge dersom særnorske restriksjoner svekker konkurranseevnen.

– Dersom Giske skal tas på alvor, må han samtidig varsle en politikkendring, hevder han.

Solvik-Olsen sier at Hydro kan leve med det norske lønnsnivået, men at det er langt verre med kraftsituasjonen og de direkte CO2-kostnadene.

Industrien presses

Etter torsdagens møte viste Giske til at norske kreftkrevende bedrifter som Finnfjord smelteverk har forhandlet fram gunstige ordninger for levering av kraft, men Solvik-Olsen har ingen tro på at dette vil føre til økte investeringer i Norge fra kraftkrevende industri som Hydro.

– Mulighet for eierskap til vannkraft, eller leie av vannkraft, er blitt betydelig redusert. Industrien presses ut av kraftmarkedet, hvor prisen på vannkraft er økt som følge av CO2-påslag på kullkraft, sier han.

Solvik-Olsen trekker fram aluminiumsverket Qatalum i Qatar som eies 50 prosent av Hydro.

– Dette verket drives av gasskraftverk som er tre ganger større enn Kårstø. Et slikt kraftverk ville vært forbudt i Norge fordi det ikke har CO2-rensing. Da er det forståelig at industrien velger seg bort fra Norge, sier Ketil Solvik-Olsen. (©NTB)