Klimakvoter selges i bøtter og spann til reisekåte nordmenn. Vi kjøper kvoter for å få bedre samvittighet. Men kvotemarkedet oversvømmes av kvoter som ikke hjelper for annet enn å fylle lommebøkene til noen lykkejegere. Fly kloma co2 (Bilde: SIMEN HÅKONSEN/TU)
vindmøller alternativ energi (Bilde: colourbox)
(Bilde: DNV)

Flykter med tvilsomme klimakvoter

  • Kraft

Kronprinsesse Mette-Marit gjør det.

Petter Stordalen og StatoilHydro gjør det.

Nå vil også statsminister Jens Stoltenberg og 133 000 statsansatte gjøre det: Kjøpe klimakvoter for å kompensere for sine forurensende flyreiser. Kjøper klimakvoter for 12 millioner

De følger dermed etter en hel rekke internasjonale kjendiser – fra statsministre og popstjerner til store internasjonale selskaper.



Kraftig vekst

Fokuset på global oppvarming har skapt et raskt voksende marked for prosjekter som reduserer klimagassutslippene. Antallet selskaper som tilbyr klimakvoter har eksplodert. Svært mange av dem henvender seg til flypassasjerer som ønsker å kjøpe seg bedre samvittighet gjennom kvotekjøp. Totalt slipper nordmenn ut ca. to millioner tonn CO 2 fra fly, ifølge Statens forurensningstilsyn. Og flytrafikken vokser stadig.

Her kan du kjøpe klimakvoter

Mye snusk

Men slett ikke alle som selger klimakvoter har rent mel i posen. Det viser en undersøkelse, som Financial Times har gjennomført. Her avdekkes det at mange av klimakvotene som selges er verdiløse, fordi klimaprosjektene som skal føre til reduserte utslipp ganske enkelt ikke eksisterer. Du risikerer også å kjøpe kvoter som har blitt solgt flere ganger, eller at du investerer i et prosjekt som uansett ville ha funnet sted med eller uten din støtte. Det er også vanskelig for kjøper å kvalitetssikre de ulike klimakvotene som er på markedet.



– Avlatshandel

– Å la de uvillige slippe å betale for forurensingen flyreiser skaper, er ikke det, om du tenker deg nærmere om, bare tull, spør BI-professor Arne Jon Isachsen. Han legger til:

– Klimautfordringen er et alvorlig globalt problem. Det er behov for en kollektiv løsning som alle må være med på, sier professoren, som mener at dagens ordning inviterer til korrupsjon, og omtaler frivillige kjøp av kvoter ved flyreiser som en form for avlatshandel.

– Klimakvoter er ikke avlat

Tvilsomme prosjekter

– Det er helt åpenbart at mange nå prøver å sko seg på den grønne bølge, sier Per Bjørn Foros, førsteamanuensis ved Høyskolen i Sør-Trøndelag.

Han er kritisk til mange av klimaprosjektene som du kan kjøpe kvoter i:

– Logikken bak mange av klimaprosjektene er tvilsom. Plant et tre og du kan dermed reise så mye du vil. Det vil ta veldig lang tid før regnskapet går i balanse, og det er i den perioden vi trenger utslippskuttene.

Kritikk mot FN-godkjente klimakvoter

To markeder

Det finnes i dag to markeder for klimakvoter; et frivillig uregulert marked og et FN- regulert marked. I Kyoto- avtalen åpnes det for at prosjekter som fører til utslippsreduksjoner i u-land kan gi overførbare utslippskvoter til investorer i i-land. Disse kvotene kan også selges på det åpne markedet. Dette kalles den grønne utviklingsmekanismen (Clean Development Mechanism CDM). Alle disse prosjektene må tilfredsstille internasjonale standarder som er nedfelt i Kyoto-avtalen, og de må godkjennes av en FN-komité (se faktaboks).



Ingen internasjonal standard

Mange av klimakvotene som selges på det private, frie markedet er derimot ikke en del av dette systemet. Det antas, ifølge Financial Times, at det i 2010 vil omsettes klimakvoter på dette uregulerte markedet for om lag 24 milliarder kroner. Også direktør Jørund Buen i rådgivingsselskapet Point Carbon mener det er grunn til å være obs på aktører i dette markedet.

– Kombinasjonen stor interesse på kjøpesiden, begrenset kunnskap og ingen internasjonal standard gjør dette markedet til et eldorado for folk som vil misbruke det, sier Jørund Buen. Point Carbon leverer analyser, prognoser og nyheter for markedene for handel med klimakvoter og kraft. Buen har selv kartlagt dette markedet, fordi Point Carbon ønsket å kompensere for sine ansattes flyreiser.

– Vi fant tre aktører som vi mente var solide nok, men kun en av dem hadde kvoter som tilfredsstilte våre krav tilgjengelige der og da, sier Buen, som vil anbefale private aktører til å kjøpe FN-godkjente utslippskvoter.

– Det er ikke gull alt som glitrer.



Spørsmålstegn

Det Norske Veritas (DNV) kontrollerer i dag nesten 50 prosent av alle disse regulerte prosjektene i u-land.

– Det er all grunn til å sette spørsmålstegn ved en del av klimakvotene som selges. Selv om noen selger godkjente klimakvoter, er det ikke alt som er like rett frem og like transparent, sier direktør for klimatjenesten i DNV, Einar Telnes.