Flomkatastrofe truer Himalaya

  • nettarkiv

Varmere klima fører til rask nedsmelting av isbreer, og innsjøer i fjellområdene fylles opp med brevann. I Nepal viser data fra 49 overvåkningsstasjoner en klar temperaturøkning siden midten av 1970-årene, med størst temperaturendringer på de høyeste toppene. Gjennomsnittstemperaturen er i dag over 1 C høyere enn i 1970-årene.

Når innsjøer fylles opp og breddene truer med å bryte sammen, er dette et resultat av den globale oppvarmingen som gjør at isbreene smelter. Satellittovervåking, kartlegging og andre oversikter, viser at isbreene i Bhutan minsker med 30-40 meter i året, i noen år opptil 100 meter.

Verdens vanntårn

Målinger viser at en innsjø i Dolakha-distriktet i Nepal har seksdoblet overflaten. Den var på 0,23 kvadratkilometer på 1950-tallet og dekker 1,4 kvadratkilometer i dag. Tiltak er satt i gang for å senke vannstanden i sjøen Tsho Rolpa med 30 meter, og det er installert et avansert varslingssystem for å varsle de 10.000 innbyggerne i landsbyen Tribeni 108 kilometer nedenfor hvis flom truer.

Forskningsresultater fra Himalaya peker også på en annen alvorlig trussel. Nedsmeltingen truer ikke bare menneskeliv, turistnæringen, stier, veier, bruer og kraftstasjoner. Fjellene er også verdens vanntårn som fyller elver og innsjøer med vann som alt liv er avhengig av. Dersom verdens isbreer fortsetter å skrumpe inn slik vi ser i Himalaya, vil mange elver og ferskvannssystemer tørke ut. Dette truer drikkevanntilførsel, fiskerier, turisme, jordbruk og fauna.

Utilgjengelig og dyrt

Nepal og Bhutan er fattige land, og de trenger hjelp for å kunne iverksette tiltak mot flomkatastrofer. Potensielt farlige fjellsjøer må kartlegges, varslingssystemer utvikles og det må settes i gang fysiske tiltak for å redusere flomfarene.

Arbeidet er kostnadskrevende. De fleste isbresjøene ligger på fjerne og vanskelig tilgjengelige steder i 4000-4500 meters høyde. Områdene er dekket av snø og is i ni måneder av året. Dette gjør det vanskelig både å undersøke og igangsette forebyggende tiltak.

Forskere fra FNs miljøprogram (Unep) og International Centre for Integrated Mountain Development (ICIMOD) har registrert minst 44 isbresjøer som vokser så raskt at de kan sprenge sine bredder i løpet av en femårsperiode. Unep planlegger lignende undersøkelser i India, Kina og Pakistan.

Økende trussel

"Glacial Lake Outburst Floods" (Glofs) er ikke et nytt fenomen, men mye tyder på at antallet har økt sterkt de siste tretti år. I august 1985 gikk isbresjøen Dig Tsho i Nepal over sine bredder. Flommen ødela 14 bruer og skadet kraftverket Namche alvorlig. Det norske Norconsult var med på å bygge dette kraftverket.

Dagens forskning begynte i 1999 og bygger på topografiske kart, luftfotografier og satellittbilder fra Landsat, Spot og IRS. Arbeidet har identifisert 3252 isbreer og 2323 isbresjøer i Nepal, og 677 isbreer og 2.674 isbresjøer i Bhutan. Forskerne anslår at 20 isbresjøer i Nepal og 24 isbresjøer i Bhutan er potensielt farlige. Et eksempel er Bhutans Raphstreng Tsho isbresjø i Pho Chu-elvens underbasseng, som i 1986 ble målt til å være 1,6 km lang, 0,96 km bred og 80 meter dyp. I 1995 ble sjøen målt til å være 1,94 km lang, 1,13 km bred og 107 meter dyp. Isbreen som er knyttet til denne sjøen kan forårsake en "glof" to og en halv ganger større enn den som forårsaket en stor katastrofe i oktober 1994. De 43 andre isbresjøene som undersøkelsen peker ut, viser en lignende utvikling.

Fjellenes år

Disse forskningsresultatene skal publiseres i løpet av dette året, som er det internasjonale Fjellenes år. FN ønsker å bruke Fjellenes år til å belyse disse sårbare og viktige økosystemene og det som truer dem: Global oppvarming, ikke bærekraftig turisme, forurensning og rovdrift på skogen.

FN vil også påvirke myndigheter, industri, frivillige organisasjoner og allmennheten til å sørge for tiltak som kan bevare fjellnaturen for framtidige generasjoner.

Hele rapporten finnes på Internett: http://www.rrcap.unep.org/glofbhutan/start.htm (for Bhutan)

http://www.rrcap.unep.org/glofnepal/start.htm (for Nepal)

http://www.rrcap.unep.org/issues/glof/