Konsernsjef Trond Bjørgan og billettsystemsjef Marit Kristiansen i KTP skyldte på leverandøren Thales og på kompliserte takststrukturer under torsdagens høring. (Bilde: Stein Jarle Olsen)

Flexus-fiasko: Skylder på Thales

  • Motor

Innføringen av Flexus-systemet har så langt vært en sammenhengende skandale for Kollektivtransportproduksjon (KTP, tidl. Oslo sporveier).

Høring

Torsdag hadde Samferdsels- og miljøkomitéen i Oslo kommune innkalt til formell høring om innføringen av det nye kollektivsystemet.

Bjørgan hevdet ingen hadde forstått hvor kompliserte takststrukturene Flexus-systemet skulle dekke, var.

– Vi var på flere befaringer i andre byer, hvor vi var ute etter å høste erfaring på å forene tre helt ulike takstsystemer til noe som publikum opplever som et godt system. Rådet vi fikk, var å prøve å få forenklet takstsystemet. Selskapene jobbet mye med dette forut for bestillingen. Der kom man ikke veldig langt, og det har medført et langt mer omfattende og komplisert arbeid enn vi hadde forestilt oss, sa Bjørgan.

Les også:

Må tilpasse

Han forsøkte også å understreke at det ikke var Oslo-systemet det var noe galt med.

– Det enkle i Oslo må tilpasses det kompliserte i Akershus- og NSB-systemet. Vi har måttet gjøre de største tilpasningene i vårt system, sa Bjørgan.

Skyldfordeling

KTP-representantene la mye av skylden på leverandøren Thales.

Kommunikasjonen skal på mange tidspunkter ha vært fraværende, og på ett tidspunkt ble det stopp i hele leveransen fordi KTP krevde at prosjektledelsen ble skiftet ut. Det ga en forsinkelse på seks måneder.

– Jeg vil hevde at vi ikke har lagt all skyld på Thales. Vi har tatt en betydelig grad av ansvar selv. Kostnadsoverskridelsene er blant annet fordelt på økt transportvolum, som egentlig er gunstig for oss, og reservedeler på grunn av hærverk på det oppsatte utstyret, sa Bjørgan.

Les også: Godkjente ubrukelig system

Han fortalte at KTP aldri hadde vurdert å bytte ut Thales som leverandør, ettersom de anså det til å medføre et større tap enn å gjennomføre prosjektet. Bjørgan påpekte likevel at prosjektet snart ville være i boks.

– Vi er på god vei til å lykkes med innføringen av elektroniske billetter, og gleder oss til å fortsette samarbeidet med Ruter og NSB, sa han.

Manglende konkurranse

Kommunerevisor Annette Gohn-Hellum satte spørsmålstegn ved hvorvidt det faktisk var noen reell konkurranse mellom tilbyderne av kollektivsystemet.

Av de fire som leverte tilbud, var det kun to, og etter hvert kun Thales som var aktuelle aktører.

– Vi kunne utlyst konkurransen på grunnlag av en funksjonsbeskrivelse, og som fase 1 i leveransen fått den valgte leverandør til å utarbeide en detaljspesifikasjon. Vi vurderte at det ville bringe oss mer i lomma på leverandøren, ved at vi hadde valgt leverandør før vi i detalj visste hva som skulle leveres. Vi var dog veldig klar over problemstillingen kommunerevisoren peker på, parerte Bjørgan.

Les også: Kan droppe Oslos billettsystem

Må unngå

Miljø- og samferdelsbyråd Peter N. Myhre (FrP) fikk også kritiske spørsmål, blant annet fra komitéleder Rune Gerhardsen. Han etterlyste tålmodighet.

– Vi bør ikke presse frem en halvgod løsning. Vi bør være så sikre vi kan på at det nye billettsystemet blir en suksess fra første dag. Ellers risikerer vi alvorlige driftsavbrudd som igjen kan føre til store inntektsbortfall. Det er en situasjon som er viktig å unngå, sa han.

Dyrt

Utvikling og innføring av Flexus-systemet har til nå kostet 280 millioner kroner, 100 millioner mer enn opprinnelig antatt. I tillegg ligger ubrukelige billetter for 40 millioner stuet vekk på et lager.

Hadde systemet blitt innført som planlagt i 2005, skulle kostnadene ha vært inntjent i dag, blant annet fordi mengden sniking ville vært kraftig redusert.

Fra 1. november skal måneds- og periodekortkunder i Akershus over på Flexus-systemet, mens full utrulling skal skje i løpet av 2009 – om alt går som det skal.

Les også: Har kjøpt 10 millioner ubrukelige billetter