Flere vil studere realfag

Også etter høstens studieopptak meldte de fleste aviser om dårlig oppslutning rundt realfag og NTNU. Dette er en svært unyansert fremstilling. Etter flere år med dårlig søkning, opplever nå tradisjonelle linjer ved NTNU at de igjen får studenter med nok realfaglig ballast. Materialteknologi, bygg og miljø, elektronikk, marin teknikk, produktuvikling samt energi og miljø har alle hatt stadig flere søkere de siste årene. Kun fagretningene datateknikk og industriell økonomi, som de siste årene har hatt store søkermasser, opplever svikt. På grunn av fagretningenes størrelse gjør dette store utslag på statistikkene. Det har gått de fleste hus forbi.

Den store vinneren er bygg og miljø, de siste syv årene har antallet primærsøkere steget fra 150 til godt over 400. I år kom under halvparten av primærsøkerne inn på sivilingeniørstudiet innen bygg og miljø ved NTNU. Kun de populære linjene industriell økonomi og industridesign hadde flere søkere pr. plass. Syv år tilbake var søkningen til bygg så lav at alle som ville ha innpass på Samfundet og en utdanning på kjøpet nærmest ble sopt inn på studieretningen. Omhyggelig arbeid og bruk av nettverk i bransjen har gitt resultater. All ære til dem som har bidratt til dette.

Noe hjelp har nok studieretningen også fått av konjunkturene. Da databransjen stupte, begynte de unge å se seg om etter sikrere og mer tradisjonelle utdanningsretninger. Og bygging foregår jo til enhver tid. I motsetning til mange andre, tror vi også at det alltid vil finnes ungdommer som primært ønsker å studere naturfag, fysikk og matematikk. Både fordi de er genuint opptatt av disse fagene og liker tall og vitenskap, men også fordi studiene tradisjonelt har gitt gode karrieremuligheter.

Ungdommen vil alltid styres noe etter trendene i samfunnet generelt. Noen trender er langsiktige, men de fleste går i sirkel. Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø samt Norges Landbrukshøgskole hadde flere søkere til realfag i år enn på lenge. Totalt var økningen 30 prosent fra 2002 til 2004.

Det vil helt sikkert komme utspill om ingeniørmangel både her og der også i nær fremtid. På samme måte vil søkningen til studiene svinge. Men det er godt å melde om lyspunkter innimellom. Med Kristin Clemets planer for styrking av lærernes kunnskaper innen matte og fysikk, kan dette ende riktig så bra.

Veslemøy Nestvold

Redaksjonssjef