STOR: Henrik Carlbergs 70 meter lange ubåt til oppdrag for olje- og gassindustrien. Shtokman-utbyggingen lå i bakhodet da konseptet ble utviklet. Ubåten har brenselcelle til framdrift. (Bilde: Henrik Carlberg)
INNDELING: Seksjon 1: Trykk-skrog. 2: Drivstoff. 3: Lasterom. 4: Propulsjon. Lengde: 70,3 meter. Maks dybde: 537 meter. (Bilde: Henrik Carlberg)
ARBEIDSHEST: Bison-konseptet er utviklet med tanke på operasjoner under is. (Bilde: NTNU)

Flere norske ubåter på tegnebrettet

  • Olje og gass

Det er ikke bare tidligere Statoil-forsker Bjørnar Atle Svenning som har jobbet med ubåt for offshoresektoren, slik Teknisk Ukeblad skrev om sist uke.

Skipsingeniør Henrik Carlberg skrev i fjor en masteroppgave der han presenterte et alternativ.

Hans veileder, professor Maurice F. White, har også jobbet med et ubåtkonsept som ligner på Svenning sitt to-skrogkonseptet.

Carlberg sier at han løsrev seg fra Bison-konseptet til NTNU-professor White. Carlberg begynte med en prosjektoppgave der han så på ulike ubåtkonsept.

ETT SKROG: Henrik Carlbergs ubåtkonsept er basert på ett skrog med lasteromi akterenden og ROV-hangar i baugen. I tilfelle evakuering, løsrives "seilet" som et redningsfartøy.
ETT SKROG: Henrik Carlbergs ubåtkonsept er basert på ett skrog med lasteromi akterenden og ROV-hangar i baugen. I tilfelle evakuering, løsrives "seilet" som et redningsfartøy. Henrik Carlberg

Blanke ark

- Jeg tok ett skritt tilbake og så på hva som vil være mest gunstig. Da jeg begynte på masteroppgaven, jobbet jeg meg fram til dette konseptet, sier Carlberg til Teknisk Ukeblad.

Ett skrog gir bedre plass og komfort for mannskap, men går på bekostning av lastkapasitet. Sakld en økes mye, må man antakelig over på to skrog, som White og Svenning baserer seg på.

Ubåten Carlberg ser for seg, vil ha et lasterom med plass og kapasitet til å ta med moduler og utstyr på opp til 10 tonn.

Ubåten ligger i ro over subseainstallasjonen ved hjelp av DP (dynamisk posisjonering) og kan senke modulen gjennom en moonpool. Ubåten vil ha en fjernstyrt miniubåt (ROV) i et lasterom i baugen.

Les også:

Her flyttes grensene for oljeproduksjon

Slik kan hackere mørklegge Norge



Håper på Statoil-respons

– Det er ROV-en som vil utføre vanlig vedlikeholdsarbeid. Ubåten blir moderskipet som kan operer uavhengig av vær, og under isen i Arktis, sier Carlberg.

Etter at han leste om ubåtkonseptet til Bjørnar Atle Svenning i TU, tok han kontakt med Statoil og presenterte sitt konsept.

– Drømmen er at Statoil vil tenne på ideen. Jeg blir gjerne med og utvikler konseptet videre, sier Carlberg. Han er nå ansatt i Technip, men jobber ikke med ubåtkonseptet for dem.

Carlbergs ubåt vil ha brenselcelle som går på hydrogen til framdrift og kraftforsyning. – Dette er kommersielt tilgjengelig teknologi, sier han.

KATAMARAN: Ubåtkonseptet Bison for subseaoperasjoner, presentert av NTNU-professor Maurice F. White.
KATAMARAN: Ubåtkonseptet Bison for subseaoperasjoner, presentert av NTNU-professor Maurice F. White. NTNU

Børstet støv

Bjørnar Atle Svenning utviklet opprinnelig sitt ubåtkonsept for Statoil for 22 år siden.

Det var antakelig for tidlig, og planene ble lagt i en skuff. I fjor tok han dem fram igjen og jobbet videre med dem sammen med Tor Einar Berg fra Marintek.

Deres konsept er basert på en to-skrogs ubåt med stor lastkapasitet og med Stirling-motor i stedet for brenselcelle.

Det har ikke lykkes å få kommentar fra Statoil på Carlberg og Svennings ubåtplaner.

UNDER ISEN: Framtidas subseautbygginger i værharde strøk eller under polisen kan betjenes av ubåter.
UNDER ISEN: Framtidas subseautbygginger i værharde strøk eller under polisen kan betjenes av ubåter. Stein Nerland/Industriell Dokumentasjon/FMC

Les også:

GRAFIKK: Slik kan Costa Concordia berges

Statoil bestiller rigger for 15 milliarder

Webkamera på 3000 meters dyp

Norsk teknologi skal gi gass-suksess i Australia