NITO-president Marit Stykket har saumfart statsbudsjettforslaget. NITO er lite imponert.

Flau innovasjonssatsing

NITO-president Marit Stykket og et ekspertpanel fra organisasjonen har trålet gjennom regjeringens budsjettforslag for neste år. Her er dommen:

-Den umiddelbare konklusjonen er at budsjettet i liten grad prioriterer å løse felles utfordringer, sier Marit Stykket til NITOs hjemmesider.

Regjeringen bryter løftet om satsing på innovasjon, blant annet ved reduserte bevilgninger til viktige deler av Innovasjon Norges aktivitet.

- Kuttet er lite, men signaleffekten er at regjeringen er lite villige til å følge opp sine løfter om satsing på innovasjon, sier Stykket. Hun ser positivt på at det opprettes såkornfond lokalisert i de store byene. - Det vil kunne gjøre veien kortere fra grunnforskning til kommersialisering, og dermed flere arbeidsplasser innen teknologi.

Sykepenger

Regjeringen foreslår at arbeidsgiverne får et delansvar for sykepenger i hele trygdeperioden på 10 prosent. Arbeidsgiver kompenseres delvis for dette ved at arbeidsgiverperioden reduseres fra 16 til 14 dager. I dag betaler staten sykefraværet etter de 16 første fraværsdagene, mens arbeidsgiver betaler alt før dette.

- NITO er forundret over at staten endrer ordningen før prosjektet med inkluderende arbeidsliv (IA) er fullført og evaluert, sier Stykket.

- NITO krever at partene forholder seg til avtalen slik den er, sier hun.

Omdisponere skoleplasser

Regjeringen tar inn over seg at det er for dårlig søking til ingeniørfag. De foreslår å omdisponere 60 ingeniørhøgskoleplasser fra skoler med sviktende søkertall til skoler med tilfredsstillende søking. Dette innebærer at ingeniørhøgskolene i Narvik, på Gjøvik og i Sogn og Fjordane mister 20 plasser hver, mens skolene i Bergen, Stavanger og Sør Trøndelag får tilført 20 plasser hver.

- Det er positivt at antall studieplasser beholdes og ikke kuttes. Det er også bra at det legges opp til å samle studieplassene under store fagmiljøer som har tilfredsstillende søking, sier Stykket.

Hun er imidlertid bekymret for fagmiljøene der studieplasser forsvinner. - Når nås smertegrensen for hvor lenge de studiestedene som mister plasser kan drive videre?, spør Stykket.

På sikt vurderer regjeringen en sterkere institusjonell konsentrasjon av ingeniørstudiene for nasjonalt å kunne møte søkingen best mulig, og sikre god kvalitet på fagmiljøene.

- Det er positivt at det satses på sterke fagmiljøer, og samordning av studiene kan være en riktig vei å gå. Dette må vurderes i et nasjonalt perspektiv, og det må ligge en helhetlig politikk bak, sier Stykket. Det er en forutsetning at NITO involveres i dette arbeidet, noe hun vil ta opp med statssekretær Bjørn Haugstad på et møte 21. oktober.

Budsjettet legger opp til et kutt ved NITH (Norges Informasjonsteknologiske Høgskole) på 144 studieplasser.

- Med hensyn til det behovet IT-bransjen ser for seg fremover, er dette overraskende, sier Stykket til nito.no.

RENATE

RENATE ( Nasjonalt senter for rekruttering til naturvitenskaplige og teknologiske fag) skal i løpet av høsten evaluere ordningen med forkurs og ulike rekrutteringstiltak som er prøvd ut for realfag.

- Det ser ut til at det fortsatt satses på RENATE. Dette er positivt. NITO har hatt et godt samarbeid med RENATE som har bidratt både til Teknoteltet på Norway Cup og Ingeniørenes dag, sier NITOs president Marit Stykket.

Helse

NITO er kritiske til en økning på mer enn 60 prosent for utgiftstaket for frikort. - Det burde være unødvendig å belaste brukere av helsetjenestene med slike ekstrautgifter. Dette forsterker inntrykket av en usosial profil i et budsjett med mange skattelettelser.

Selv om det for de regionale helseforetakene er forelått en økning i bevilgningene for 2005, blir dette i realiteten en nedgang fordi etterslepet er så stort og kravene til aktivitet er opprettholdt. Når det gjelder forskning blir det puslete med kun en økning på 9 millioner kroner på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til forskningsformål, sier Stykket.

NITO finner det positivt at det avsettes midler til evaluering av helsereformen og at det fra og med 2005 skal opprettes et beregningsutvalg for spesialisthelsetjenesten. Det er viktig å få et best mulig faktaunderlag før vurderingen og bestemmelse av de økonomiske overføringene til de regionale helseforetakene.

NITO synes også at det er positivt at det tas tak i problematikken rundt de regionale helseforetakenes dobbeltrolle som bestillere og utførere. - Dette har vi etterlyst tidligere.

Lite it-samordning

Det settes ikke av mer penger til en samordning av it-politikken i offentlig sektor. - Det er trist at det ikke satses på dette området, sier Stykket. - Hvordan har statsråden tenkt å innfri sine løfter om statlig IKT-politikk i løpet av året, spør hun?

Etterslep på vegvedlikehold

Forslaget til bevilgning til vedlikehold av riksveinettet er så lavt at etterslepet øker, samtidig som kravet til vedlikehold er større. Dette gjelder særlig sikkerheten i tunnelene, som ikke får basis sikkerhetsutstyr før 2011. Med dette nivået på vedlikehold vil vegstandarden forringes.

- Veivedlikeholdet er så viktig for sikkerheten på veien at den manglende satsingen her er for dårlig. Foruten å ramme folk flest, øker det også kostnadene for næringslivet, sier en skuffet Stykket. Men det er positivt at det legges opp til en økt satsing på kollektivtrafikken.

Satser på skipsbygging

Norsk skipsbyggingsindustri er avhengig av like rammevilkår som konkurrentene. Dette har regjeringen innsett og innfører i budsjettet en ordning med byggelånsgarantier.

- Det er bra, sier Stykket, som peker på at landet er avhengig av å bevare og videreutvikle den unike kompetansen Norge har på området.

Satser på bredbånd

I budsjettet foreslår regjeringen at programmet for tilskudd til høyhastighetskommunikasjon (HØYKOM) videreføres i tre nye år med en bevilgning på 69 millioner kroner.

- Det er positivt at regjeringen viderefører tilskuddsordningen som et insitament for raskere å gi bredbåndstilbud til alle, sier Marit Stykket.

Begrenser nyetablering

Budsjettet legger opp til å øke trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende fra 7,8 til 10,7 prosent.

- Regjeringen mener dette vil oppveies av reduksjonen i toppskattesatsene, og dette gjelder nok for de som allerede er etablert. Men hva med dem som er i etableringsfasen? Økningen kan være med på å øke terskelen for å tørre å starte for seg selv. Kostnadene blir for høye, og Norge får ikke de nyetableringene vi ønsker, sier Stykket