Flatt er flott

  • ikt

Salget av smekre LCD-skjermer har vokst voldsomt etter hvert som prisen har falt til et akseptabelt nivå. I Europa er 40 prosent av alle skjermer basert på LCD, mens det mer konservative amerikanske markedet ligger på rundt 15 prosent. Det totale salget på verdensbasis i år vil bli på rundt 25 millioner skjermer.

- Skjermer basert på katodestrålerør har ikke mye utviklingspotensial igjen, selv om vi sikkert vil se små forbedringer i årene fremover, slik som enda kortere billedrør på de største skjermene, sier James Chu, gründer og administrerende direktør i ViewSonic-konsernet. Han har bygd opp konsernet som nå omsetter for over en milliard dollar. Visjonen hans er å dekke skjermmarkedet med produkter i alle teknologier fra tre til tre hundre tommer.

Den store forbrukeren av LCD-skjermer har tradisjonelt vært bærbare PC-er. LCD-fabrikkene så for seg et raskt økende marked og giret opp produksjonen. Dessverre for dem gjorde de fleste konkurrentene det samme, og resultatet ble overproduksjon. Så tok markedet for separate flate bordskjermer av, og i dag er behovet for LCD-glass større enn produksjonskapasiteten.

Glassmangel

LCD-platen omtales av fagfolk som glasset, og denne komponenten har som følge av etterspørselen økt i pris. Selve skjermen, som er det ferdige produktet, har unngått store prisendringer. Produsentene har til nå absorbert prisøkningen på glasset.

Stadig flere produsenter lokkes av den høyere prisen og øker produksjonskapasiteten. Analytikerne regner likevel med at det vil være mangel på glass i minst halvannet år fremover.

- Det er en underkapasitet på fem prosent i dag. Overgangen til større skjermer medfører at denne situasjonen vedvarer. På toppen kommer også overgangen til LCD-baserte TV-er, sier sjef for LCD-skjermer i Philips Consumer Electronics, Hardy Lin.

Ny generasjon

På samme måte som innen elektronikkproduksjon, hvor diameteren på silisiumskiven er avgjørende for hvor mange brikker som kan produseres, er det størrelsen på moderglasset som bestemmer hvor mange, og hvor store, skjermer som kan produseres. Flere LCD-fabrikker rundt om i verden er i ferd med å gå over til det som kalles femte generasjon LCD. Det kan høres ut som ny teknologi, men betegnelsen viser til at moderglasset er på 1100 ganger 1250 millimeter.

- Ved å gå over til femte generasjon glass oppnår vi to fordeler: For det første synker produksjonskostnaden per arealenhet, og for det andre blir det lettere å kutte opp moderglasset i ulike størrelser. Med et stort glass som utgangspunkt blir det lettere å lage større skjermer. I dag er de uforholdsmessig kostbare, sier Chu.

Philips er en av verdens største produsenter av katodestrålerør, og de har lenge sett at ulike flatskjermteknologier vil spise av dette markedet. For å styrke stillingen, både på tradisjonelle rør og LCD-skjermer, har de etablert et selskap sammen med LG i Korea under navnet LG.Philips Displays. I disse dager kjører de i gang verdens første fabrikk for femte generasjon glass.

Vrakprosent

Et av problemene med LCD-skjermer, som bidrar til de høye prisene, er det som kalles døde piksler. En LCD-skjerm kan sammenliknes med en kjempestor integrert krets, og det skal bare et støvkorn til under produksjonen før det oppstår et ledningsbrudd. Hvis det blir for mange pikselfeil, må skjermen kasseres. Det er lettere å skjære ut mindre skjermer, uten for mange defekter, enn store. Tidligere var vrakprosenten svært høy for LCD-glassene, men den er nå sunket til mellom 20 og 30 prosent på 15-tommere. 18-tommere har ennå en vrakprosent på rundt 60 prosent, og det påvirker prisen svært negativt.

Ifølge Lin har TV-er og PC-er ulike krav til skjermen. En TV må først og fremst være lyssterk, mens oppløsningen ikke er så viktig. SVGA, på 800 ganger 600, er nok. Selv om lysstyrke også er viktig for en PC-bruker, er oppløsningen og kontrastforholdet viktigere, mener han.

- Vi tror markedet for skjermer som kombinerer data og TV vil øke, og vi kommer med flere modeller i fremtiden. I første omgang vil vi lansere en ekstern TV-tuner som virker på alle slags skjermer, sier Chu, som tror at en slik modul vil bidra til gjøre folk oppmerksomme på at PC-skjermen også kan brukes som TV.

Chu tror også skjermen vil få en mer fremtredende rolle for fremtidens databrukere. I dag kjøper folk skjerm etter at de har valgt hjemme-PC. Om noen år vil de i stedet ha en hjemmeserver som kommuniserer trådløst til fire-fem bærbare terminaler. Microsofts Mira-terminal er en forsmak på denne utviklingen.

Mange nye parametere

I motsetning til i CRT-skjermer er LCD-skjermens oppløsning gitt fra produsenten. 15-tommere, som utgjør 65 prosent av markedet, har vanligvis en oppløsning på 1024 ganger 768, mens 17- og 18-tommere er på 1280 ganger 1024. Når du kommer over 19-tommere, stiger oppløsning til 1600 ganger 1200. Det kan være verd å huske på at den aktive skjermflaten på en LCD-skjerm er rundt to tommer mer enn på en CRT. Det vil si at en 15-tommer LCD tilsvarer en 17-tommer CRT.

Betegnelsen NIT er en av de tekniske parameterne som betyr noe for skjermer. Den betegner lysstyrken på skjermen, og er et mål for antall candela per kvadratmeter. LCD-skjermer med en lysstyrke på 250 NIT er vanlig i dag, men Chu tror dette vil stige til 500, spesielt når skjermen også skal brukes som TV.

To andre parametere som betyr mye for slike skjermer, er hastighet og innsynsvinkel. I en LCD er det en flytende krystallvæske som skal reagere på en spenning. Hvor raskt denne væsken kan endre polarisasjonen av lyset, er avgjørende for hvor fort skjermen kan oppdateres. Hastigheten er sjelden noe problem til vanlig databruk, men hvis det skal vises levende bilder, må den være rask nok for ikke å gi etterslep i videobildet.

- Du bør ha en skjerm med hastighet som er bedre enn 25 millisekunder. Den beste skjermen vår er på 11,6 ms, sier Chu.

Innsynsvinkelen har også vært et problem for LCD-skjermen. I tidligere modeller måtte du sitte rett foran for å få et bra bilde, men i dag kan du se bildet godt selv fra høy sidevinkel. De beste skjermene i dag kombierer både hurtighet, lysstyrke, innsynsvinkel og kontrast.