Ivar Brynhildsvoll (t.v), direktør i Miljø Innovasjon, mener de som norsk produsent av litium-ionebatterier stiller med drawback i konkurransen med USA, Kina, Japan og Sør-Korea. - Vi kjemper mot bedrifter som har myndighetene med på laget, sier han. (Bilde: Per Erlien Dalløkken)

Flatt batteri og tom konto

– Vi står i fare for å bli frakjørt av konkurrentene våre som nå fyller opp tankene med statlige midler og kan gi full gass. Vår største ulempe nå er ikke norsk kostnadsnivå, men at alle andre land subsidierer sin industri noe helt vanvittig, sier direktør Ivar Brynhildsvoll i Miljø Innovasjon.

Les sakene: 15 milliarder kroner til elbiler





Forsinkes

Selskapet er i ferd med å bygge en fabrikk i Grenlandsområdet der de skal lage litium-ionebatterier og konvertere Tata Indica-biler til elektrisk drift.

Se også: Slik skal Herøya lage 5000 elbiler

Opprinnelig skulle den nye fabrikken være produksjonsklar ved årsskiftet. Nå går det mot minst to-tre måneders forsinkelse. Årsaken er at kontoen er tom og det er vanskelig å skaffe ny kapital.

Selskapet klarer heller ikke å oppfylle betingelsene Innovasjon Norge stiller for et lån på 60 millioner kroner de ble innvilget tidligere i sommer.

– Jeg skjønner ikke hvordan de kan bruke ordet «innovasjon» når de er tyngre å låne fra enn en ordinær bank. Først bruker de et halvt år på å behandle søknaden, før de kommer med åtte særkrav som er svært vanskelige å innfri, sier Brynhildsvoll.

– Strenge krav

Ifølge ham er det største problemet at Innovasjon Norge krever at bilen skal være typegodkjent. Det kan først skje neste år. Selskapet håper imidlertid å få en midlertidig småskalatillatelse.

Dessuten må Miljø Innovasjon dokumentere at batteriteknologien er mulig å kommersialisere. Et krav Brynhildsvoll ikke forstår hvordan de kan innfri på nåværende tidspunkt.

I tillegg krever Innovasjon Norge en egenkapital på 50 millioner kroner. Ifølge Brynhildsvoll har de tæret på egenkapitalen etter innkjøp av produksjonsutstyr som nå står og støver ned. Heller ikke majoritetseieren, mektige Tata Motors, har anledning til å bidra med mer i øyeblikket, sier han.

– De er også tatt av finanskrise og kredittørke. De har fått lånt opp nok til å dekke underskuddet i Land Rover og Jaguar, men er låst ute fra andre engasjementer, forteller Brynhildsvoll.

Gla'melding fra NHD

Direktør Isak Rosenvold i Innovasjon Norge Telemark er uvillig til å diskutere saken i detalj.

– Her handler det om å komme fram til et helhetlig opplegg. Miljø Innovasjon har fått et lånetilsagn, men jeg vil ikke si at betingelsene er strenge. De er som de bør være i en slik sak, sier Rosenvold.

Selskapet kan heller ikke forvente seg noen særbehandling, på tross av at det var Nærings- og handelsdepartementet som engasjerte seg og fortalte om lånetilsagnet i en pressemelding i sommer .

– Vi har brukt mye penger på denne type bedrifter og har en bunke med andre interessante saker liggende på kontoret, understreker Rosenvold.

Statssekretær Øyvind Slåke i NHD vil heller ikke kommentere saken i dag:

– Jeg kan ikke gå inn på de enkelte elementene i tilbudet og dialogen mellom partene. Dette følger blant annet av arbeidsdelingen mellom Innovasjon Norge og departementet, uttaler Slåke.

Eier støttes hjemme

Uansett ble forskjellen i støttenivå tydelig tidligere denne måneden. Kanadiske Electrovaya, som eier seks prosent av Miljø Innovasjon og sitter på patentet til nordmennenes litium-ionebatterier, fikk besøk av premierminister Dalton McGuinty i provinsen Ontario, som hadde med seg 95 millioner kroner i utviklingsstøtte.

– Vi hadde hatt behov for kapitalhjelp, men dette er gitt under forutsetning at de brukes lokalt. Det som skjer nå, er at vi ikke har mulighet til å speile deres forskningsinnsats. Det betyr at vi må kjøpe teknologien i etterkant, sier Brynhildsvoll.

På den positive sida kan Miljø Innovasjon og søsterselskapet Miljøbil Grenland notere seg for at det nye batteriet nå er tatt fram teknologisk, det er sendt en rekke patentsøknader og test- og valideringsperioden er straks ferdig.

Målet er fortsatt å bygge om 300 biler neste år med gradvis oppskalering til 5.000 årlige konverteringer to-tre år senere.