Over fire millioner svensker og dansker ble rammet da kraftsystemet i Sør-Sverige og på Sjælland ble slått ut av to feil i Sverige 23. september.
For norske forbrukere var det flaks at svenskenes nett gikk ned en mild og uproblematisk septemberdag, og ikke en råkald dag på senvinteren. Da hadde vi sannsynligvis vært avhengig av svensk kjernekraft, og både kontrollerte og ukontrollerte utkoblinger hadde vært et sannsynlig scenario i de befolkningstette områdene på Østlandet.
På slike dager er vi svært avhengig av at forbindelsene mellom Østlandet og Sverige fungerer. Her er import- og eksportkapasiteten hele 2000 megawatt på det høyeste, noe som tilsvarer lasten i Oslo en kald vinterdag. Både svensk kjernekraft og dansk kullkraft fra Sjælland går over denne forbindelsen, i tillegg til en stor del av overføringene fra de store kraftprodusentene i Nord-Norge som går i transitt gjennom svenskenes nett.
Sårbart
- Vi skal ha kraftreserver tilgjengelig i Norge som skal kunne håndtere også slike situasjoner, hevder informasjonsdirektør Tor Inge Akselsen hos Statnett SF. Men han medgir at marginene er små på kalde vinterdager med høy last og slunkne vannmagasiner.
Teknisk direktør Sture Larsson i Svenska Kraftnät bekrefter at forbindelsen mellom Norge og Sverige kunne vært i fare om utfallet hadde skjedd en kald vinterdag. - I et stresset system kan det godt tenkes at forbindelsene til Hasle kunne vært koblet ut i en tilsvarende situasjon som den vi hadde 23. september, sier han.
Utfallet i Sverige og Danmark kom etter at to uhell inntraff samtidig. Først stoppet reaktor 3 (1250 MWe) ved kjernekraftverket i Oscarshamn på den svenske østkysten som følge av en ordinær feil. Samtidig forårsaket dårlig vær ved Varberg på vestkysten at et stillverk (brytere og sikringer på høyspentnettet) falt ut. Det siste førte til at det ble umulig å føre ut kraft fra kjernekraftverket i Ringhals, der reaktor 3 og 4 (2x960 MWe) fikk nødstopp.
Totalt falt rundt 3000 MW ut på kort tid, tilsvarende en femdel av den totale belastningen i Sverige akkurat da. Forbruk ble automatisk koblet fra for å beskytte systemet mot ødeleggelser. Kaskadefeil førte til at også danske Sjælland kom med i dragsuget. Her måtte flere kullkraftverk foreta nødstopp da systemet ble ustabilt.
Norsk redning
Svenskene ble faktisk reddet av norsk "nødstrøm" de hektiske timene etter uhellet. Norske kraftprodusenter kjørte opp produksjonen og begrenset både omfanget av de svenske utkoblingene og tiden de berørte forbrukerne var uten strøm.
- Det var i denne situasjonen aldri fare for at utkoblingene skulle forplante seg inn i det norske systemet. Vår desentraliserte produksjonsstruktur med mange mindre vannkraftverk er mer robust mot slike hendelser enn svenskenes sentraliserte, store produksjonsenheter, hevder Akselsen.
