NYHETER_BYGG

"Fjordbyene" i øst

Veslemøy Nestvold
18. juni 2003 - 12:52

Stockhom/Helsingfors/Oslo: I Oslo krangler politikere, planleggere og utbyggere om byplaner og tomteutnyttelser, og statlige og kommunale eiendommer selges unna så fort de bare kan.

I Stockholm og Helsingfors gjør myndighetene motsatt. De beholder eiendommene og bruker offentlig finansiering og tilrettelegging samt hard styring for å utvikle en by som folk ønsker å bo i.

Takker OL-søknaden

Byplanleggerne i Stockholm har hatt som strategi å bevare grøntområdene rundt hovedstaden og flytte skipsverft og industrien bort. I dag bygges det langs sjøfronten over hele byen. Bare båthavnene, vinteropplagsplassene og kolonihavene er "fredet".

- Det offentlige har stor innflytelse på byutviklingen fordi vi eier marken og gjør planarbeidet, forteller Gatu- og fastighetsdirektør Olle Zetterberg i Stockholm. Bare kommunen lager reguleringsplaner.

I Hammarby Sjöstad som er ett av de nyutviklede områdene i Stockholm, bygges det for fullt. Området var i utgangspunktet tenkt som deltakerlandsby for olympiske leker dengang Stockholm søkte om det. Senere ble deler av boområdet bygget til boligutstillingen i 2002 - Bo02.

I dag står mye av bydelen ferdig. - Vi har hatt et ønske om å lage en halvåpen byfront hvor alle beboerne har kontakt med vannet. I tillegg til den naturlige sjøfronten, er det laget kanaler for å føre vannet inn i boområdet, forteller Zetterberg.

Det tidligere industri- og havneområdet er helt forvandlet. Små bruer knytter boområdet sammen. En bybane er på plass for å frakte beboerne til og fra sentrum. I tillegg er det en ferje som trafikkerer Hammarby Kanal og forbinder området med resten av byen. Statoil har dannet en bilpool som er åpen for alle fastboende med spesialmerkede parkeringsplasser i området. Trafikken er ellers svært begrenset.

Når området står ferdig utbygd kommer det til å være 8000 leiligheter i området.Totalt kommer 30.000 personer til å bo og jobbe i området. Hammarby Sjöstad er Stockholms største byutviklingsprosjekt på mange år.

Og svenskene har klar tale: Uten offentlige tomteeiere er det heller ikke mulig å få til offentlig styring.

Samme erfaring

Helsingfors kalles Østersjøens hvite datter på grunn av den hvite fasaden som vender mot sjøen og innseilingen til byen. Finnene har i likhet med svenskene bestemt seg for å flytte ut havnen til Nordsjøområdet utenfor sentrum.

Vedtaket om å flytte havnevirksomheten ut av sentrum har møtt mye motstand og det har tatt 20 år fra planene ble lansert til de ble realisert.

- Fordelen er at vi får bort tungtrafikk og kan åpne områder bak havnen for publikum. Vi får en helt annen kvalitet på havs-staden, forteller arkitekt Jan Olin ved Stadsplaneringskontoret i Helsingfors Stad.

Helsingfors bærer den dag i dag preg av homogenitet og kontinental arkitektur. Det er få rester av trebyen igjen og byen bærer preg av å være et møtested mellom vestlig og østlig kultur. Helsingfors ble opprinnelig bygd i nyrenessansestil. Senere kom det til bygninger i jugendstil. Storkyrkjan, jernbanestasjonen, universitetet, parlamentet og riksdagen er fremdeles viktige bygninger i byen, og Storkyrkjan er fremdeles et orienteringspunkt som sees fra alle kanter av byen. Ingen høyhus ruver ned mot sjøkanten. Bygningene er holdt under 10 etasjer.

Utnytter havslinjen

Alle vil bo ved sjøen. - Det er et naturlig førstevalg på " herrlighets-skalaen", mener Olin. I Helsingfors har byplanleggerne jobbet mye med å forklare sine visjoner og vyer i den regionale byutviklingen. Til å hjelpe seg har de tatt i bruk enkle visuelle midler. Dette er gjort for å forenkle budskapet og for å få politikere og publikum til å forstå hvordan byutviklerne tenker og hvilke ideer som ligger til grunn.

Og i likhet med Stockholm har Helsingfors et unikt utgangspunkt: Det offentlige eier to tredeler av byen og kan dermed styre byutviklingen etter planene som legges i detalj.

Metro planlegges til alle nye boområder som man ønsker skal bli selvstendige enheter med arbeidsplasser, offentlige serviceinstanser, butikker etc. I tillegg utvikles alle områdene i en kombinasjon av kommunale styrte prosjekter og privatfinansierte leilighetsbygg.

Olin er stolt over å fortelle at det offentlige bruker like mye penger på arkitektur og utenomhusarbeider som private. Målet er at folk flest ikke skal kunne skille på hva som er såkalte HITAS-prosjekt og private prosjekt.

Mur mot sjøen

I Bjørvika øst i Oslo der den nye operaen skal ligge, er planlegges en tett bebyggelse med en "mur" av høyhus mot sjøen. Investorer hevder høyhus må til for at utbyggingen som er anslått til 30 milliarder kroner, skal lønne seg.

Plan- og bygningsetaten i Oslo har fått mye kritikk for sitt høyhusforslag i Bjørvika og har senket etasjegrensen etter riksantikvarens innsigelser. Kritiske røster er redd Bjørvika vil bli en bydel der menneskene forsvinner mellom kolosser i støyende trafikkerte boulevarder.

Byrådet i Oslo har visjoner om å realisere Fjordbyen og snakker varmt om å åpne byens sjøside for befolkningen. Men det er langt frem før Oslo kan kalle seg Fjordby. Dette hadde kanskje vært en idé å skule til hva de gjør for å lykkes i de andre hovedstedene.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.