MILJØ: Dette innlegget er en kommentar til artikkelen «La kritisk rapport i skuffen» i Teknisk Ukeblad nr. 1808. Avfall er den klart viktigste energikilden til fjernvarme. Men avfall er også et potensielt forurensningsproblem. BI-professorene i CREAM gjør det derfor litt for enkelt for seg ved å vurdere avfall kun som brensel – og ut fra et slikt syn anbefale kutt i støtte til fjernvarme. Ifølge CREAM-forskerne er det verken god samfunnsøkonomi eller miljøpolitikk å bygge ut infrastruktur til fjernvarme i tillegg til elnettet. Men forskerne har sett bort fra at avfallsforbrenning med varmeutnyttelse har en dobbel funksjon: Forsvarlig avfallshåndtering og varmelevering. Avfall kan skape betydelige utslipp av miljøgifter, klimagasser og næringssalter. Metan fra avfallsdeponier står eksempelvis for 2,2 prosent av totale klimagassutslipp i Norge, ifølge SFT. Det sier seg selv at avfall krever forsvarlig behandling.
Fjernvarme produseres også av andre energikilder. Men avfall er den viktigste: I 2006 kom 38 prosent av fjernvarmen fra avfallsforbrenning, ifølge SSB. Dersom CREAM-forskerne hadde hensyntatt dette, ville det endret premissene for deres beregninger. Avfallsforbrenning med varmeutnyttelse er en miljømessig forsvarlig måte å håndtere avfall på. En kombinasjon av svært strenge utslippskrav og ny teknologi har ført til betydelige utslippsreduksjoner fra slike anlegg. Den gjennomsnittlige energiutnyttelsesgraden ved norske forbrenningsanlegg ligger på hele 73 prosent, ifølge SSB. Moderne forbrenningsanlegg slipper altså ut lite, og energiutnytter mye.
Også kommuner som energiutnytter avfall i komposterings- og biogassanlegg har erfart at det er vanskelig å få innbyggerne til å sortere ut alt avfallet til egnet kvalitet. De blir derfor sittende med en del restavfall – som går til forbrenning. Varmeutnyttelse ved avfallsforbrenning defineres dessuten som gjenvinning. Derfor er fjernvarme viktig for å nå gjenvinningsmålene som Norge har satt seg – 75 prosent av alt avfall innen 2010.
Trenden med avfallsvekst er dessverre såpass klar at SSB forventer sterk økning. Når det i 2009 innføres et forbud mot deponering av nedbrytbart avfall, skapes i tillegg et behandlingsbehov for 620 000 tonn avfall per år. I dag er det ikke behandlingskapasitet i Norge for alt dette avfallet. Man kan ikke bare belage seg på å eksportere avfall til Sverige – der en langsiktig statlig satsing har skapt et stort varmemarked. Å satse på fremtidig svensk evne – og vilje – til å importere avfallet vårt, er ingen bærekraftig avfallspolitikk. Det er å gamble.
Rent miljømessig er forbrenning av avfall trolig både nødvendig og fornuftig. Utnyttelse av spillvarmen gjennom infrastruktur for fjernvarme gir derfor god mening. Men det kreves fortsatt drahjelp fra staten – både som investeringsstøtte og gjennom å opprettholde maksimalprisen.
Nicolay Biørn-Lian
rådgiver KS Bedrift
