Fjellanlegg gir renere fjord

  • energi

Godt gjemt inne i fjellet en halv mil fra Trondheim sentrum, ligger Høvringen renseanlegg.

Det gamle anlegget ble bygget i 1975 som et rent mekanisk renseanlegg med rister, sandfang og fettfang.

I 1989 ble renseprosessen oppgradert med roterende trommelsiler. Nå oppgraderes anlegget i to byggetrinn - tre trinn dersom det blir nødvendig.

Første trinn ble satt i drift våren 2001 med nytt mekanisk renseanlegg (forbehandling) inne i fjellet. Finrister fjerner partikler større enn 2-3 mm. Deretter avskilles sand og fett. Videre ble det bygd nye utslippsledninger med diffusor.

Andre byggetrinn skal være klart til høsten 2003. Da skal minst 50 prosent av partiklene fjernes (primærrensing) og slambehandlingen skal være klar. Dersom undersøkelsen av resipient tilsier det, skal tredje byggetrinn med sekundærrensing være ferdig høsten 2005. Da skal 90 prosent av partiklene fjernes og likeså 75 prosent av alt organisk stoff.

Slambehandling og servicebygget ligger ute i dagen - men all vannbehandling ligger i fjell. Anlegget er dimensjonert for 170.000 personekvivalenter og en gjennomsnittlig tilrenning på 4000 kubikkmeter i timen. Det betyr at avløpsvannet fra to av tre innbyggere i byen havner her.

Vurderer EU-krav

Renseanlegget er forberedt til å kunne klare EUs krav til sekundærrensing i avløpsdirektivet. Derfor ble det foran flokkuleringsbasseng og sedimentering arrangert slik at det kan være et biologisk trinn. Et biologisk trinn kan med andre ord installeres uten at det gjøres noen bygningsmessige endringer.

Trondheim kommune har vært sterkt levetidsorientert under oppgraderingen av Høvringen og valgt arealgjerrig utstyr og kompakte løsninger med optimale levetidskostnader. Derfor ble ikke nødvendigvis de billigste entreprisene valgt.

- Undersøkelsen av resipienten - Trondheimsfjorden - utføres av Oceanor A/S i samarbeid med Niva og Sintef. Resultatene så langt tyder på liten miljøpåvirkning fra renseanlegget. For å få unntak fra kravet om sekundærrensing må dette aksepteres av ESA fordi utslippet fra Trondheim er større enn 150.000 PE, sier prosjektleder Andreas Ellingsen, Trondheim kommune.

Utsprengning av to nye fjellhaller og ny avløpstunnel ga 100.000 kubikkmeter fjell som ble benyttet til å utvide arealet på Trondheim Havn. Av de tre nye utslippsledningene er en på 1000 mm og to på 800 mm. De fører renset avløpsvann gjennom diffusorer på 60 meters dyp.

Sedimenteringsbasseng

JO Water AS i Sandefjord leverer slamskrapene, to Alfa Laval slamavvanningssentrifuger og en hydraulisk stempedrevet tørrslampumpe. I Høvringen er en avansert sedimenteringsenhet utviklet i samarbeid med Sintef. Det er fire kvadratiske bassenger med overflate 15x15 meter. De er langt dypere enn vanlig, ca. 10 meter, med vertikal strøm, og det sparer mye plass.

Vannet passerer en lamellenhet ved utløpet på toppen av bassengene. Det er installert en rundslamskrape som automatisk går ut og henter slam i hjørnene på bassenget - og ikke bare rundt i sirkel. Anlegget er skreddersydd, men bygger på utprøvet anlegg på Veas, ifølge Jan H. Knud sen i JO Water.

Slambehandling

Slammet fortykkes i to fortykkere før det pumpes opp i slambehandlingen oppe i dagen. Her blir det hygienisert i et pasteuriseringsanlegg og stabilisert i råtnetanker. Her brytes organisk stoff ned til vann og biogass med 65 prosent innhold av metan. Maskinutstyret er levert av Lafopa. Til slutt blir slammet avvannet i sentrifuger og pumpet inn i to slamsiloer for utkjøring.

Restproduktet er tiltenkt brukt i jordbruk og grøntanlegg, men på grunn av naturlig nikkelinnhold i jordsmonnet, tillates ikke bruk av slam over alt i distriktet.