Finner sinte metaller

En hel rekke tungmetaller kan nå måles på stedet med en ny passiv prøvetaker.

Det er forskere ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) som har funnet ut at denne prøvetakeren er velegnet til å vise sammenhengen mellom målte verdier og fisken stressindikatorer. DGT- Diffusive Gradients in Thin films. Dette har vakt stor internasjonal oppmerksomhet.

Når du måler blodtrykket hos legen, får du straks en oversikt over tilstanden. Ikke noe mer.

Dersom du drar ut og henter en vannprøve som senere testes i et laboratorium, vil også det resultatet avspeile innholdet i den spesielle prøven. Dessuten risikerer man at prøven blir feil. Dels på grunn av transporten - og dels fordi prøven kanskje er blitt noen dager gammel.

Fanger frie metall-ioner

Dette ville forskerne på Norsk institutt for vannforskning - NIVA - gjøre noe med.

I 2001 tok de i bruk en passiv prøvetaker som var utviklet på universitetet i Lancaster. Med støtte fra Norges Forskningsråd og sammen med universitetene i Oslo og Trondheim, fant de ut at den kunne fange opp rundt 30 forskjellige metaller. Alle de giftige metallene som Pb, Cd, Cu, Zn, Ni, Cr , Al, Mn, Fe kunne måles.

Minst like viktig er det at prøvetakeren fanger opp de giftigste formene - de frie ionene, mens den lar de snille og ufarlige forbindelsene gå fri.

-Det er "fri-fantene" som er farligst. De kan være riktig sinte når de slipper løs, sier forsker Oddvar Røyset, prosjektleder på NIVAs DGT prosjekt.

Uberegnelig skurk

NIVA har siden 60-tallet arbeidet med effekter av sur nedbør. Aluminium viste seg å være en av de store skurkene i dette spillet, og fritt aluminium farligst av alt.

De snille Al-formene er bundet som partikler eller til humus. Men de kan være uberegnelige og gå over til sinte former igjen.

-Slipper de fri, går de rett i strupen på fisken, aluminium angriper gjellene og ødelegger dem, sier Torstein Kristensen som jobber med effekter på fisk.

Er det mye Al, kveles fisken. Når vi driver rådgiving til norske fiskeoppdrettere, gir den nye informasjonen om sammenhengen mellom målte verdier og stress, en bedre bakgrunn for å avgjøre hvilke nivåer som er akseptable, sier han.

Føler som en fisk

De gamle, kjemiske målemetodene hadde problemer med å måle Al-ionene som stresset fisken. Forskerne ville ha en prøvetaker som observerte det samme som fisken - "følte som en fisk", som Oddvar Røyset uttrykker det.

Da de testet prøvetakeren sammen med ørret, var DGT-aluminium den parameteren som best forutså fiskens stressreaksjoner. Når gjellene blir dårlige må fisken puste hardere, sukker pumpes ut i blodet ,samtidig som gjellene begynner å lekke salt. Det ble fine sammenhenger mellom målte verdier og fiskens stressindikatorer som er blodsukker og plasmaklorid.

Det var dette som vakte internasjonal oppmerksomhet. Målerne kan også fange opp episoder, noe vi ikke klarer å oppdage med stikkprøver en gang i uka - en DGT glemmer aldri, sier Røyset.