Fra Morten Loktus ståsted blir hele samfunnsutviklingen, offentlig forvaltning, helse, miljø og industri, stadig mer kunnskapsorientert. Nøkkelen til problemene som skal løses er i mange tilfeller teknologi og kompetanse.
- For å få god og ny teknologi, er vi avhengig av gode utdanningsinstitusjoner. En premiss for det er solid forskning, det er faktisk helt avgjørende, sier Norges ferskeste og kanskje også mektigste forskningsdirektør.
- Jeg ser helt klart at jeg og Sintef, har en rolle å spille i forskningspolitikken. Vi må fremme forståelsen for at forskning er en viktig del av helheten. Det gjelder alle, der må vi få med konkurrentene også.
Offisielt er Stortinget enig med Loktu, men han er skeptisk til politikernes evne til å gjennomføre de gode forsettene.
- Vi må finne andre måter å fordele midlene på som er uavhengige av de årlige budsjettforhandlingene i Stortinget. Politikerne er villige til å satse på forskning fra januar til september, og så salderer de bort alt de har sagt når budsjettet skal i havn før jul.
Loktu ser større bruk av fondering som en aktuell mulighet. Fortsatt nekter noen å gi opp håpet, og hevder bastant at de tror norsk forskningsinnsats vil komme opp på gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005. Loktu hører ikke til blant dem: - Nei, ikke med den farten det går i. Jeg ser ingen trekk som tilsier at vi får til det.
Bevisstløst næringsliv
Solid forskning skjer ikke bare i gjennom offentlig finansierte prosjekter. Næringsliv og industri må være med, noe næringslivet i forholdsvis liten grad later til å ha erkjent. Den offentlige forskningsandelen er ganske høy, men den totale forskningsinnsatsen er forholdsvis lav.
Men Sintefdirektøren ser lys i enden av tunnelen:
- Jeg ser konturene av et næringsliv som har satt forskning på dagsordenen. Men det er også en viss bevisstløshet i deler av norsk industri og næringsliv. Vi må få en utvikling av lederskap, det er for mange som ikke har skjønt hvordan ny kunnskap utvikles.
Loktu trekker frem et eksempel fra oljebransjen, som han kommer fra:
- Spunk-programmet ble til dels sterkt kritisert på 90-tallet. Men det har ført til utvikling av kompetanse som har gjort det mulig å investere 30-40 milliarder kroner i gassanlegg i Nord-Norge. Kunnskapen det er tuftet på stammer fra 70-80-tallet, og det tar minst 20 år før slik kunnskap kan realiseres. Å rope etter mer penger holder ikke, det er ikke nok å snakke om verdiskapning, vi har jo penger nok akkurat nå. Vi må i tillegg argumentere for at god forskningsinnsats kan bidra til å løse problemer som folk er opptatt av, for eksempel innen helse og miljø.
Tør å si nei
- Jeg tror vi har spredt oss for mye. Der vi har et næringsliv, kan vi virkelig komme i tet. Ta for eksempel IT-bransjen. Innen næringer hvor Norge har lange tradisjoner, som skipsfart, olje og gass, har vi langt større muligheter enn på andre felt innen IT-sektoren. Vi må være ærlige og våge å kutte. Det gjelder både i næringslivet og i offentlig sektor samt for alle ledere.
Loktu har et avslappet forhold til debatten rundt Norges forskningsråd:
- Men i styrer og råd kan og bør næringslivet spille en betydelig rolle i forskningsrådet. Så er jeg opptatt av at det er er en kjede fra grunnforskning til kommersialisering. Uavhengig av hvordan Forskningsrådet blir organisert, er det viktig å ivareta hele kjeden. Noen snakker som om innovasjon er den siste biten, men innovasjon er hele kjeden. .
Stø kurs
Morten Loktu er ennå fersk i direktørstolen og vil derfor ikke komme med sterke signaler om interne omkalfatringer i Sintef. Et par signaler vil han likevel gi gjennom TU.
Det blir ingen dramatiske snuoperasjoner, forgjengeren Roar Arntzens linje skal videreføres. Samarbeidet med universitetene skal styrkes, spesielt er det behov for det i Oslo.
