Fiffen fremfor forskning

prioritering

Fiskeriminister Otto Gregussen var det eneste regjeringsmedlemmet som valgte å overvære åpningen av Forskningsdagene. De startet med et stort festarrangement i Oslo konserthus onsdag 22. september. Der var det meste som kunne krype og gå av store og små notabiliteter innen norsk forskning. Men forskningsminister Trond Giske var ikke der. Han prioriterte annerledes, og gikk heller til middag på slottet med latviske politikere. Latvia importerte i 1999 varer for 330 millioner kroner fra Norge, det er mindre enn én prosent av vår totale eksport. Norsk forskning trenger derimot milliarder av kroner.

Gregussen fikk med seg en rekke eksempler på hvordan forskning kan bidra til å holde Norge i eliten innen oppdrett, og – kanskje enda mer interessant – hvordan forskning kan bidra til å bringe oss til elitesjiktet også når det gjelder foredling, maskiner og utstyr. Det er et realistisk mål selv om det ikke står så bra til i dag.

Trond Giske forsøker å overbevise om at han er opptatt av norsk forskning. Hans prioriteringer bidro ikke til å styrke hans troverdighet.

Forskningsrådets direktør Christian Hambro sier at forskningsministeren må finne seg i å bli vurdert ut fra sine prioriteringer.

Norges forskningsråd har valgt å satse tungt på marin forskning. Andre forskningsmiljøer, blant annet Sintef, øker også innsatsen betydelig innen marin forskning. Matforsk på Ås, som tradisjonelt har konsentrert all sin virksomhet rundt landbruksprodukter er i ferd med å snu noe av virksomheten mot marine produkter.

Ordet krise er stadig oftere tatt i bruk om norsk forskning. Utstyret er gammelt og slitt. Rekrutteringen er for dårlig. Norske forskere siteres for lite i internasjonale publikasjoner. Vegen fra et forskningsresultat til et kommersielt produkt er for lang. Både grunnforskningen og den anvendte forskningen er i ferd med å gå tom for drivstoff.

Vi frykter at den virkelige krisen ennå ikke har vist seg. Å klage over sviktende bevilgninger hjelper lite hvis det egentlige problemet er manglende forståelse for behovet. Vi tror en slik forståelse mangler, og håper vi tar feil.