KUNNE VÆRT UNNGÅTT: En slik grøft må foreløpig til for å legge fiberkabel på Ambjørnrød i Fredrikstad. - Micro trenching trenger ikke mer enn 25-30 centimeters dybde. Med tillatelse i boks, ville det vært aktuelt å bruke her, sier Magne Bakke i Fredrikstad Fibernett. (Bilde: Espen Zachariassen)
IKKE SLIK: Dype grøfter og blokkert gate i Kragerø. (Bilde: Relacom)
MEN SLIK: Tynt snitt i asfalten og etterfylling underveis, fra samme by. (Bilde: Relacom)

Fiberhåp til trange smug

  • IT

Micro trenching

  • En spesialbygget maskin kutter en 13 mm bred og 20-25 cm dyp grøft, som den fiberoptiske kabelen plasseres i. Eksempler kan være i fugingen mellom brosteinsplater eller langs fortauskanter.
  • Ved konvensjonell graving er grøftene langt bredere, og vanligvis rundt 60 cm dype.
  • Metoden tillater å legge 110 meter fiberkabel per dag i asfaltert miljø, inkludert etterarbeid. Metoden kan også brukes med frost i bakken. Kuttemaskinen fungerer også på brostein og betong, med noe lavere framdrift.
  • Teknologien er utviklet av det canadiske selskapet TeraSpan, hvor firmaet Relacom har norsk agentur.

  • Det danske firmaet GM Plast er også i markedet med en lignende løsning.

  • Senterpartiet har programfestet å bygge ut fiberbasert bredbånd til alle innen 2017.

«Gravesyken» kaller vi det, kanskje det sikreste av alle vårtegn: Frosten er ute av bakken, og travle menn med store, gule maskiner rykker inn for å ødelegge sentrum og trafikkavviklingen i byen der du bor.

De færreste liker bilkøer. Dermed forventer vi gjerne en god grunn for å la gravemaskinene ta over bybildet.

Raskere internettlinje havner slik sett bak i køen når landets lokalpolitikere deler ut gravetillatelser.

Les også:

Det har bidratt til at spesielt tettbygde sentrumsstrøk ligger sørgelig lavt på statistikken over fiberutbygging i Norge.

I Canada har man utviklet en måte å legge fiberkabler – også midtvinters – uten at gågata i hjembyen din må se ut som en slagmark.

Mikrogrøfter

Teknikken, såkalt micro trenching (se fakta), er nå kommet til Norge med Kragerøs trange sentrumsgater som prøvested. Og andre byer følger med.

– Jeg har vært på befaring i Kragerø, og har forespurt kommunen om tillatelse for å ta dette i bruk her. Tradisjonell graving er i mange tilfeller like bra, men på gitte steder i sentrum kan dette være en løsning, sier teknisk direktør Magne Bakke i Fredrikstad fibernett til Teknisk Ukeblad.





Kan gi nye prosjekter

To ting gjør teknikken særlig interessant, mener han.

– For det første gir det betydelig mindre inngrep i natur, asfalt og gater, noe som minsker trafikkproblemer og til sjuende og sist øker sjansene for å få tillatelse. For det andre kan det være kostnadsreduserende, fordi framdriften er raskere, sier Bakke.

Han mener teknikken, om den godkjennes, kan føre til at fiberprosjekter som tidligere ble sett på som ulønnsomme, nå kan bli realisert.





Utbygger tar ansvaret

I pilotkommunen Kragerø er man fornøyd med resultatet.

– Vi hadde et område som var vanskelig tilgjengelig for konvensjonell graving. I tillegg har Kragerø sentrum en gammel bebyggelse, hvor oversikten over eksisterende ledninger, som for eksempel kloakk, var så som så. Gjennom partneren vår Relacom fikk vi dette tipset, og gikk i dialog med kommunen, sier administrerende direktør Jon Arne Mørch Jonassen i Kragerø Energi.

Han opplyser at Kragerø Energi har påtatt seg dokumentasjonsjobben, og at selskapet i kraft av å være utbygger også har forpliktet seg til å flytte på fiberkablene dersom annet, og dypere, gravearbeid må til.

– Kablene som brukes er fleksible, og det byr på få problemer å flytte på dem midlertidig mens det pågår annet arbeid, sier Mørch Jonassen.