(Bilde: JOBSE)
(Bilde: colourbox.com)

Ferdighus mangler klimatilpasninger

  • Bygg

Under FoU-programmet Klima 2000 ved SINTEF Byggforsk er det gjennomført et eget prosjekt som ser på klimatilpasning i typehussektoren.

Teknisk Ukeblad har fått eksklusiv tilgang til prosjektets sluttrapport, som ennå ikke er offentliggjort.

Den kvalitative studien, hvor fire typehusprodusenter og seks kommuner er intervjuet, viser at det i begrenset grad blir tatt hensyn til lokalt klima når typehus settes opp.

Byggenæringens Landsforening vil ha lokale tilpasninger av typehus.

Organisering avgjørende

Selv om typehusprodusentene ikke lager hus på samme måte over hele landet, er det store forskjeller i graden av lokal tilpasning – avhengig av hvilken bedrift som er involvert.

– Det viktigste vi har sett er at typehusprodusentenes organisering har stor betydning for hvor godt de klarer å tilpasse seg klimaendringene, sier Cecilie Flyen Øyen ved SINTEF Byggforsk, som har prosjektet som en del av sitt doktorgradsarbeid.

Studien viser at utfordringene rundt klimatilpasning er størst for sentraliserte produsenter. Faktorer som tap av lokale bedrifter, lange kommunikasjonsveier fra lokale håndverkere til ledelse og prosjektering, krav om stordriftsfordeler, samt like og derfor billigere løsninger er i negativ grad utslagsgivende for klimatilpasningen.

Dette er fordi disse faktorene reduserer lokalkunnskapens rolle både under prosjektering og bygging.

– Helt essensielt

Og lokalkunnskap er helt essensielt for lokale klimatilpasninger:

– De fleste typehus er produsert for å kunne stå hvor som helst i landet, og er bygd etter lovens minimumskrav. For eksempel kan huset "Kari" både stå i Grimstad, med rolig klima, og i Hammerfest – hvor det er helt andre forutsetninger. Da sier det seg selv at det er viktig med lokale tilpasninger, men det blir ikke alltid gjennomført, sier Øyen.

Om det blir gjort tilpasninger, avhenger av kommunikasjonen mellom de som prosjekterer bygget og de som setter det opp. Iblant er det ingen kommunikasjon mellom disse partene, ifølge Cecilie Flyen Øyen.

– I dag er de prosjekterende ansvarlige for at huset er riktig etter forskriftene, og enten de sitter i Oslo eller Hammerfest så har de ansvar for den lokale tilpasningen. Våre resultater viser at utstrakt grad av kommunikasjon med regionkontoret, eller medlemsbedrifter i regionen, er nødvendig for at prosjekteringen blir tilpasset klimaet lokalt, sier hun.

Store sprang i klima

Med økende fokus på krav og forskrifter, samt sentralisert prosjektering i næringen, vektlegges lokalkunnskapen mindre. Dette svekker lokal tilpasning, siden "sentraliserte løsninger, krav og forskrifter bare i begrenset grad kan ta hensyn til de veldig store lokale geografiske variasjonene i klimautfordringer", heter det i rapporten.

De norske typehusprodusentene må ikke bare forholde seg til klimaforskjeller fra landsdel til landsdel:

– En av hovedutfordringene er de store forskjellene vi har i klima, til og med innad i én kommune mange steder. Her har vi større sprang enn mange andre land på vår størrelse, sier Øyen.

Kommunal kompetanse om lokale klimapåkjenninger og kommunale krav er viktig i arbeidet med klimatilpasning og fuktsikring.

Flere anbefalinger

For å gjøre tilpasningsprosessene i byggeindustrien bedre, gir studien flere anbefalinger. Blant annet foreslår de at informasjonsutvekslingssystemer innad i typehusforetak styrkes for å heve lokalkunnskapen, at tilsyn styrkes – og at statlige myndigheter legger til rette for nettverk av ressursinstitusjoner som kan bistå med informasjon og forskning.

De foreslår også at det tilrettelegges for lokal klimatilpasning gjennom at typehusorganisasjonene får laget detaljer for forskjellige klimasoner og klimautfordringer, og at kommunene legger til rette ved for eksempel å lage kommunale klimasonekart.

Rapporten om klimatilpasning i typehussektoren offentliggjøres sommeren 2007.