Fem år til andre generasjon biodiesel

Hønefoss: På Follum, der Xynergo de to siste årene har holdt til med syv ansatte, finnes ikke noe demonstrasjonsanlegg, heller ikke et lite pilotanlegg. Forklaringen får vi fra selskapets tekniske direktør Gjermund Røkke: – Vi har inngått et tett samarbeid med tyske Choren som allerede har et stort komplett demonstrasjonsanlegg. Her kan vi hente den informasjonen og de driftserfaringene vi trenger fra et anlegg i denne størrelsesorden. Dermed er det ikke nødvendig å bygge et tilsvarende anlegg på Hønefoss, sier han.

Det er lite ved produksjon av andre generasjon biodiesel som minner om treforedling. Sprangene fra fast fase, treflis, til først gass og deretter væske er store og krevende. – Vi jobber langsiktig og det er viktig å bygge opp kompetansen, spesielt innen gassifisering, sier Røkke.





Ikke ny

Andre generasjons biodiesel og jetfuel lages ved først å gassifisere trematerialet ved 1500 grader celsius og få dannet en såkalt syntesegass bestående av en blanding av karbonmonoksid(CO) og hydrogen(H2). Denne syntesegassen blir så, via en gassrensing, råvaren i neste prosesstrinn, en såkalt Fischer-Tropsch reaktor hvor gassen omdannes til en flytende voks ved at karbon- og hydrogenmolekylene danner lange hydrokarbonkjeder. Voksen går deretter til en såkalt hydrocracker hvor disse kjedene brytes opp til kortere kjeder og danner diesel, jetfuel og nafta.

Røkke understreker at teknologien i de ulike prosesstrinnene i seg selv ikke er ny, det er mer måten å sette de ulike kjente delene sammen på, til dels i annen skala, som ikke er gjort i industrielt tidligere. – Her ønsker vi å utvikle optimale prosesser, og derfor er det naturlig at det meste av innsatsen hittil har vært på prosessoptimalisering og dimensjonering. Vi har ikke kapasitet og utstyr til å utvikle spesifikk prosessteknologi. Leverandører og lisensgivere vil stå for utvikling av detaljer og enkeltprosesser gjerne i samarbeid med oss, forklarer han. Ulike demoanlegg er forøvrig under etablering i flere land og mye arbeid gjøres nå for å komme først i mål.





Mot full skala

Hovedfokus for Xynergo er ifølge Røkke fortsatt å få bygget en fabrikk i full skala for produksjon av diesel og jetfuel fra ulike trematerialer, i praksis returvirke, industriflis og hogstavfall som grener og topper (GROT), som i dag ikke utnyttes. Råvaregrunnlaget her i landet bør gi grunnlag for økt satsing på bioenergi og drivstoff i og med at tilveksten langt overgår det som tas ut av skogen.

Skalaen for et industrielt anlegg er 10 – 15 ganger større enn det Choren har bygget. Chorens anlegg er dimensjonert for å produsere 18 millioner liter biodiesel per år fra 67.000 tonn biomasse.





Bedre rammebetingelser

Før noen vil investere i en fabrikk i full skala må imidlertid myndighetene ifølge Røkke sørge for stabile rammebetingelsene som fremmer bruk av miljøvennlig drivstoff. Erfaringene fra fjorårets biodieselvedtak er viktige:

– Det er helt sentralt at rammebetingelsene er forutsigbare og langsiktige, understreker han. Det er skapt betydelig usikkerhet om myndighetenes reelle vilje til å legge rammene til rette for utvikling av slike prosjekter. Når det er sagt er det et sett av virkemidler som skal til for å lykkes. Vi ser økt satsing fra Norges Forskningsråd og miljøteknologiordningen som positive signaler. En økt CO 2 avgift kombinert med økt innblandingspåbud er virkemidler som vil stimulere til økt bruk av biodrivstoff.

– Et fullskala biodieselanlegg kan bidra betydelig til reduksjon av fossile utslipp fra transportsektoren, og dermed bidra til oppnåelse av Norges klimamål, sier Røkke.





Renere diesel

Fordelen for brukerne av dette syntetiske drivstoffet er at det er meget rent. – Det har bedre egenskaper enn diesel fra fossile kilder, fremholder Røkke. I motsetning til dagens biodiesel, såkalt første generasjon, kan syntetisk diesel blandes med fossil diesel fra 0-100 % uten at dette skaper problemer i motoren, blant fordi den ikke er så aggressiv mot pakninger.

– Sammenlignet med andre alternative energikilder som strøm og hydrogen har andre generasjons diesel den store fordelen at man kan benytte eksisterende infrastruktur, det er ikke nødvendig å bygge opp nye forsyningssystemer, understreker han og legger til at dette også er en utfordring når det gjelder første generasjons diesel. Til forskjell fra første generasjons drivstoff er heller ikke råstoffene for andregenerasjon i konkurranse med matvareproduksjon.





Krevende utvikling

– Når tror du en slik fabrikk kan stå klar?

– Vi legger til grunn i våre planer at det vil ta fra 5 til 7år. Den internasjonale energiorganisasjonen IEA har uttalt at den tror de første anleggene vil stå klare mellom 2014 og 2018. Det har vist seg at denne type teknologiutvikling gjerne tar lenger tid enn man tenker seg på forhånd, sier Røkke.





Energioverskudd

– Siden prosessen samlet sett vil gi et energioverskudd er det nødvendig å integrere et produksjonsanlegg mot annen varmeforbrukende industriproduksjon eller fjernvarmeanlegg som kan gjøre seg nytte av energien.

– Men vil etableringen bli på Follum?

– Follum er en av flere lokaliseringsmuligheter som vurderes. Et fullskalaanlegg vil kreve et betydelig areal. I tillegg må det velges en lokalisering der det er sikret både god tilgang på råstoff og god integrasjon med annen industri, spesielt energimessig. Det betyr at vi må være åpne for alle muligheter som finnes, sier Røkke og legger til at selskapet nå inviterer andre investorer inn i Xynergo.