Telenor har allerede en lang rekke norske kommuner på kundelisten for IP-telefoni.
De fleste av disse leveransene er kun en flytting av summetonen over på IP - og telefonen blir benyttet på samme måte som før.
Da blir det kun et teknologisk skifte uten organisatoriske gevinster, sier Sorknes.
Alibi for bredbåndsinvesteringer
Utgangspunktet er å spare inn på noen lokale aksesspunkter og noe på tellerskrittkostnader. Men dette representerer bare 10 – 20% av potensielle kostnadsinnsparinger, mener Sorknes.
Han tror også at de store investeringer i bredbånd som mange kommuner har gjort, er en betydelig pådriver for innføring av IP-telefoni.
- På denne måten kan investeringene bedre rettferdiggjøres. Men det blir bare telefoni som før. Det blir ikke flere tjenester, ikke bedre talekvalitet eller funksjoner, sier Sorknes.
I startgropa
Han forteller at de nå jobber med et større kommuneprosjekt, hvor seks kommer er involvert i et samarbeid, som tar sikte på å utnytte IP-mulighetene på en bredere basis, det som gjerne går under betegnelsen unified communications.
- Der håper vi å kunne demonstrere for fulle hvilke gevinster kommunene vil kunne ta ut ved mer riktig valg av IP-strategi, sier Sorknes. Prosjektet skal være avsluttet til høsten.
Pålitelighet
Mange hevder også at påliteligheten ved IP-telefoni har vært for dårlig. Problemene ved St Olavs Hospital i fjor brukes gjerne som eksempel i den sammenheng.
Sorknes vil ikke uten videre være med på at IP-telefoni representerer et pålitelighetsproblem.
- Men det kan være det. IP har i utgangspunktet vært beregnet for dataoverføring. Dersom man introduserer IP-telefoni uten redundans, slik tilfellet var ved St Olavs Hospital, vil feil kunne oppstå. Slike løsninger velges ofte for å spare penger i investeringsfasen. Det ser vi en rekke eksempler på i kommunesammenheng, sier Sorknes.
