KOSTER FLESK: Kommunene vil spare penger på å innføre IP-telefoni. Det er ikke alltid tilfellet, mener Ivar Sorknes hos Telenor. En moderne IP-telefon kan fort beløpe seg til 2 ¿ 3000 kroner. (Bilde: Trond Heggelund)

Feilslåtte kommunale IP-investeringer

  • datatele

Starter forsiktig

Tinn kommune ligger i startgropen for IP-telefoni og har nylig sendt ut en anbudsforespørsel. De gjør som de fleste andre kommuner; starter med det enkle.

– En av grunnene er at vi foreløpig ikke har god nok kapasitet på fibernettet vårt til å kunne kjøre hele kommunen med en gang. Det vil først skje i løpet av et par års tid, sier Kjell Kålås i Tinn kommune.

Tinn kommunes forespørsel gjelder sentral maskinvare, programvare og eventuelt IP-telefoner der dagens ISDN-apparater ikke kan gjenbrukes i det nye systemet. Budsjettrammen ligger på 1,3 millioner kroner eksklusive moms.

– Hvorvidt eksisterende telefonsentraler skal oppgraderes til IP eller byttes helt ut, har vi stilt åpent i forespørselen. Men vår sentral er fra 1995, så min umiddelbare følelse er at den nok er moden for utskifting, sier Kålås.

Telenor har allerede en lang rekke norske kommuner på kundelisten for IP-telefoni.

De fleste av disse leveransene er kun en flytting av summetonen over på IP - og telefonen blir benyttet på samme måte som før.

Da blir det kun et teknologisk skifte uten organisatoriske gevinster, sier Sorknes.





Alibi for bredbåndsinvesteringer

Utgangspunktet er å spare inn på noen lokale aksesspunkter og noe på tellerskrittkostnader. Men dette representerer bare 10 – 20% av potensielle kostnadsinnsparinger, mener Sorknes.

Han tror også at de store investeringer i bredbånd som mange kommuner har gjort, er en betydelig pådriver for innføring av IP-telefoni.

- På denne måten kan investeringene bedre rettferdiggjøres. Men det blir bare telefoni som før. Det blir ikke flere tjenester, ikke bedre talekvalitet eller funksjoner, sier Sorknes.





I startgropa

Han forteller at de nå jobber med et større kommuneprosjekt, hvor seks kommer er involvert i et samarbeid, som tar sikte på å utnytte IP-mulighetene på en bredere basis, det som gjerne går under betegnelsen unified communications.

- Der håper vi å kunne demonstrere for fulle hvilke gevinster kommunene vil kunne ta ut ved mer riktig valg av IP-strategi, sier Sorknes. Prosjektet skal være avsluttet til høsten.





Pålitelighet

Mange hevder også at påliteligheten ved IP-telefoni har vært for dårlig. Problemene ved St Olavs Hospital i fjor brukes gjerne som eksempel i den sammenheng.

Sorknes vil ikke uten videre være med på at IP-telefoni representerer et pålitelighetsproblem.

- Men det kan være det. IP har i utgangspunktet vært beregnet for dataoverføring. Dersom man introduserer IP-telefoni uten redundans, slik tilfellet var ved St Olavs Hospital, vil feil kunne oppstå. Slike løsninger velges ofte for å spare penger i investeringsfasen. Det ser vi en rekke eksempler på i kommunesammenheng, sier Sorknes.