Feil på Sleipners nødutstyr

Sleipner-kommisjonens ulykkesrapport ble overrakt justisminister Hanne Harlem i Bergen i dag av kommisjonens leder Arild O. Eidissen. Rapporten slår fast at feilnavigering var årsaken til at båten forliste.

I rapporten går det fram at begge navigatørene holdt på med radarskjermene sine da båten gikk på grunn, og de navigerte ikke på grunnlag av fyrlykter og seilt kurs. De kjente ikke posisjonen da båten nærmet seg havaristedet.

Tekniske feil

Flere tekniske feil blir påpekt:

–Overgangsnødkilden var plassert for lavt i fartøyet. Det bidro til at fartøyet tidlig mistet strømforsyningen. Etter regelverket skulle batteribanken vært plassert over vannlinjen.

–Flåtebeholderne hadde ikke hydrostatiske utløsere som kunne sørge for at de løsnet da båten sank. Det bidro til at flåtene på styrbord side ikke ble løst ut.

–Flåtearrangementet er svært vanskelig å operere. Allerede ved små bølger kan det være umulig å sette ut flåter.

–Svakheter ved redningsvestene kan ha hatt betydning for antall overlevende.

Etter reglene

Kommisjonen fant ellers ingen ting som tyder på at Sleipner var feilkonstruert. Navigasjonshjelpemidler og annet teknisk utstyr om bord, fyrlykter og andre lyskilder fungerte bra nok til at trygg navigering var mulig.

- MS Sleipner ble stort sett konstruert og bygd i samsvar med gjeldende regelverk, for så vidt gjelder styrke, arbeidsutførelse, strukturell utførelse, arrangement, vanntett inndeling, stabilitet og flyteevne både i uskadd tilstand og etter såkalt ”regelskade”. Hovedmaskineri og hjelpemaskineri var i samsvar med regelkravene, navigasjons- og kommunikasjonsutrustningen likeså, står det i rapporten.

Kritikk

Sjøfartsdirektoratet og Det norske Veritas får kritikk av kommisjonen for at de ikke oppdaget feilene. Rederiet Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap ASA (HSD) får kritikk for mangelfull opplæring, kontroll og oppfølging av sikkerhetsstyringen.

Hurtigbåten M/S Sleipner forliste ved Store Bloksa nord for Haugesund 26. november 1999.