Feige politikere og vasskraftutbygging

  • forum

ENERGI Tittelen er lånt fra innlegget til stortingsrepresentantene Langeland og Bjørklund i Aftenposten 4. juni 2005 i forbindelse med en tilleggssøknad vedrørende Øvre Ottautbyggingen. De uttrykte håp om at stortingsflertallet sa nei. Det lyktes ikke, men argumentene deres er interessante.

De skriver bl.a. følgende: «Utbyggingen vil gi redusert vannføring i hovedelven og påvirke både landskap og natur. Dette vil igjen ha negative følger for naturopplevelse, friluftsliv og reiseliv. Prosjektet er ellers problematisk fordi tunnelmasse skal dumpes i området, dette vil gi stygge landskapsinngrep¿¿utbyggingen vil kunne ha vesentlig negativ betydning for turistenes opplevelse.»

Slike utsagn har vært fremmet ved konsesjonsbehandlinger i hele etterkrigstiden og blir selvsagt vurdert av konsesjonsmyndighetene. Ingen utbygger har de siste 40 årene kunnet starte arbeidet i marka før det forelå godkjente planer fra offentlig myndighet (NVE). NVE har også et oppfølgingsansvar og mulighet til å stille nye krav hvis etablerte forhold skulle tilsi det.

Det synes å være allment akseptert at epoken for store vasskraftutbygginger er over, den stoppet opp på midten av 1990-tallet. Men fortsatt er det prosjekter som ligger godt til rette for utbygging og som kan gi nødvendig tilskudd til kraftproduksjonen. Men hva skjer under stortingsbehandlingen? Øvre Otta – en plan hvor NVE vurderer nytten å være større enn ulempene – halveres. Dermed faller 500 GWh ny kraft bort. Dette tilsvarer 75 – syttifem – vindmøller på Smøla! Sauda – en søknad basert på grundige konsekvensutredninger blir noe redusert av NVE, men Stortinget halverer utbyggingsprosjektet til tross for at de fire vertskommunene og de to berørte fylkene går inn for NVEs forslag. Derved gis det avkall på 490 Gwh ny kraft. Dette må kompenseres med 73 – syttitre – vindmøller på Smøla! Vefsn – med støtte i de fire berørte kommunene og fylket – arbeidet med en moderat utbyggingsplan. Soria Moria annonserte fredning av Vefsna og stoppet dermed videre planlegging.

Hva er årsaken til politikernes reaksjon? Det er kanskje ikke urimelig å tenke seg lobbyaktivitet basert på den argumentasjon som er gjengitt foran. Men hva er realiteten i de regionene hvor vi har hatt de store vasskraftutbyggene? Hallingdølen 16.juli 2005: «Reguleringa av Hallingdalselva i 1967 gjorde området til eit mekka for dei som likar utfordrande bading. Før dette var elva stor og kald. Kraftutbygginga reduserte vassmengda i elva og blottla eit landskap som innbyr til bading». Hallingdal er nå landets største reiselivsregion hvor hver tredje sysselsatte er knyttet til relaterte virksomheter.

Aftenposten 25. okt. 2005: «Listen over Norges best besøkte turistattraksjoner viser at Vøringsfossen nok en gang er vinner». Bjoreia er regulert i forbindelse med Eidfjordutbyggingen!

Oppland: Hva er utgangspunktet for en av de største turistmagnetene i fylket? Vest-Telemark: Ville man legge opp til en sterk markering av 50-års jubileet for starten på utbyggingen hvis man hadde negativ erfaring?

Hvor mange av landets 150 vasskraftkommuner skulle gjerne sett at utbyggingen ikke var gjennomført?

Det er brukt titalls millioner kroner på verneplanene for vassdrag. Finnes det politikere som er modige nok til å initiere bruk av noen millioner kroner på en uavhengig evaluering av konsekvensene ved gjennomførte vassdragsutbygginger? For vissheten om at kraftforbruket til husholdningene kommer til å øke med 30 TWh fram til 2030 (SSB), må være tyngende for politikerne. Og da må diskusjonen om fortsatt vannkraftutbygging bringes inn i et spor hvor fakta og ikke emosjonelle argumenter er utgangspunktet.

Mange politikere setter sin lit til vindmøller. Som ventet begynner nå motforestillingene å bli fremtredende. Fræna kommune blir neppe alene om å si nei takk. Tilhengere av vindmøller møter estetiske spørsmål med at konstruksjonene kan fjernes om nye energiformer skulle gjøre dette mulig. Men det samme kan sies om vasskraftutbyggingen. En utbygging kan reverseres, og i tillegg vil man sitte igjen med flomdempingsmaskin (en ikke uvesentlig faktor etter senere års erfaringer).

Vi har svært omfattende verneplaner for vassdrag, men det må være legalt å se på disse i lys av de problemene vindmøllene nå synliggjør. Problemstillingen er rett og slett så enkel: hvilken utbyggingsform gir minst skadevirkninger? Vi trenger nemlig mer energi.

Thorleif Hoff

sivilingeniør