De utenlandske selskapene som ikke er operatører på norsk sokkel, mener at norske selskaper får teknologiske fortrinn som betales av dem. Siden FOT-ordningen gjelder for prosjekter igangsatt etter 1985, får i realiteten Statoil og Norsk Hydro mesteparten av midlene.
- Med tilførselen av forskningsmidler kan de norske oljeselskapene utvikle egen teknologi som betales av konkurrenerende oljeselskaper. Disse reglene finner vi ingen andre steder. Regelverket for samarbeidsavtaler endres dessverre ikke med det første. Det ser vi av vilkårene i 17. tildelingsrunde på sokkelen, sier Haakon Haaland i Norske Conoco. Han understreker at siuasjonen er noe bedret i og med at myndighetene nå tildeler flere oljeselskaper operatørskap på sokkelen.
Får ikke innsyn
- FOT-midlene beriker operatørselskapet, mens vi som bidragsytere mangler tilstrekkelig kontroll og innsyn med bruken av dem. Vi har små muligheter for å se hvordan de brukes. Det samme gjelder de såkalte dugnadspengene, sier Haaland.
På dette punkt er han dermed uenig med Statoils konserndirektør Morten Loktu, som mener at rettighetshaverne har fullt innsyn i hva FOT-midlene brukes til.
Oljeselskapene på norsk sokkel kan deles inn i to kategorier: De som har operatørselskap og de som kun deltar som rettighetshavere i de forskjellige oljelisensene. Uenigheten om FOT-ordningen førte til at det på våren i fjor ble det innledet forhandlinger mellom operatørselskapene og rettighetshaverne for å revidere de reglene som finnes i samarbeidesavtalene i oljelisensene. Operatørselskapene sto hardt på sitt, og regelverket ble ikke endret.
Haaland tviler på om ordningen ville blitt bedre av å gå gjennom Norges forskningsråd eller andre institusjoner. Etter hans mening er det operatørene som vet best hvordan pengene bør brukes.
I likhet med Loktu mener Haaland at leverandørindustrien nyter godt av FOT: - En stor del av de bevilgninger som operatørselskapene gjør direkte til utviklingsprosjekter i leverandørindustrien, er nettopp FOT-midler.
