Farvel til los og fyr?

Det første norske fyret kom i 1655, og den første los med offentlig autorisasjon i 1720. Står los og fyr for fall i begynnelsen av det 21. århundre?

– Ja, sier Johnny Tollefsen i Norges Rederiforbund, som organiserer store skip i utenriksfart..

– Nei, sier Bent Martini, i Rederienes landsforening, som har medlemmer med fartøyer i innenriksfart, og ofte er mindre skip.

Einar Eidshaug i Fraktefartøyenes Rederiforening representerer også mindre redere. Han er ytterst skeptisk til ethvert forsøk på å overflødiggjøre mennesket.

– Lostjenesten bør helst bygges ut. Utlendinger får alt for lett farledsbevis, sier han.

Farledsbevis er tids- og stedsbundne unntak fra losplikt som Kystdirektoratet gir fartøyer hvor navigatørene har lang erfaring i farvannet.

Vil ha bort losen

Debatten om fyrens og losenes framtid følger i kjølvannet av ny teknologi som er tatt i bruk. Det satellittbaserte GPS/DGPS beregner posisjon. AIS gir informasjon om skipets identitet, fart, posisjon og kurs. Elektroniske kart i samkjøring med GPS blir innført om kort tid (se TU 30/01). Spørsmålet er om disse nyvinningene kan erstatte losen?

– I Mississippi og i Afrika, der elvebredden flytter seg flere hundre meter med flytende sandbanker, er det behov for losen. I Norge har vi sjelden behov for ham, hevder Tollefsen.

Knut Skaar, driftsdirektør i bergensrederiet Seatrans, er enda mer bramfri:

– Det ville være godt å bli kvitt losene! Vi har hatt flere episoder hvor los har kjørt skip på land når de skal manøvrere inn til kai fordi de ikke kjenner båten, selv om de kjenner farvannet, hevder han.

Økonomien teller

Stein Inge Dahn i Norsk Losforbund fnyser av Skaars uttalelse: – Uriktig, flåsete og udokumentert. Losene er forpliktet til både å kjenne ulike fartøy og å kjenne det aktuelle farvannet.

Skip i utenriksfart betaler for losvesenet. Fiskerskøyter og andre båter som går innaskjærs og som ber om los, betaler mindre. Rederiforbundet mener finaniseringsordningen er urettferdig, og har kjempet imot dem i årevis. Martini mistenker dem for å skjele til økonomien når de hevder at los er overflødig. – Rederiforbundet er mer interessert i avgiftsnivået for sine medlemmer enn for sikkerhet, repliserer han.

Lokale symboler

Da regjeringens fyrmelding ble lagt fram tidligere i sommer, skrev kystavisene spaltemetere om den foreslåtte nedbemanningen av fyrene. Synspunktene til de ansatte på fyrene ble viet stor plass. At fyrene allerede er automatisert, nevnte færre. På de 31 fyrene som fortsatt har folk, driver de ansatte mest med vedlikehold. Det bør de fortsette med, men ikke nødvendigvis med base på fyrene, ifølge fyrmeldingen.

Forskningsleder Nils Finstad på Nordlandsforskning er kritisk til automatiseringen. – Det er kanskje ikke så stor risiko for at det skjer en ulykke som resultat av nedbemanning, men hvis det skjer, kan resultatene være store, fremholder han.

I rederiene er det enda færre som vil bevare fyr enn los. Tollefsen råder Kystverket til å selge dem snarest. Martini medgir at fyr er lite brukt i moderne navigasjon, unntatt av lystbåter og småbåter. Kun Eidshaug ivrer for bemannede fyr i det 21. århundre. Han forteller at skipperne i hans medlemsbedrifter ofte ringer Svinøy fyr og spør om hvordan værforholdene er når de skal passere de vanskelige farvannene rundt Stad.

Radar like aktuelt

Alle vil imidlertid ha radar, merker og lykter. Kystverket skal ifølge Nasjonal transportplan bygge ut lykter for 360 millioner kroner de nærmeste ti årene.

– Radar er like viktig som det alltid har vært. Kystverket må også fortsette å bygge ut elektroniske merker og moderne radar, racons, sier Tollefsen.

– Det er bra med de nye lyktene med indirekte belysning, men vi trenger tre ganger så mange lykter som det Kystverket har lagt opp til, sier representanten for de minste båtene, Vold.

Han advarer mot kommersielt press: – Hver gang det skjer en større ulykke, får utstyrsleverandørene gehør for at man trenger mer utstyr om bord. Det er vel lettere for politikerne å vedta det enn å bevilge mer penger til å forbedre leia.