Farlig utflytting

- Selv om vi satser mer på FoU, vil mye av nyskapingen likevel være sprunget ut av eksisterende bedrifter. Når produksjonen flyttes ut av landet, flytter man dermed også mulighetene til å skape avleggerbedrifter, sier leder Øystein Moen ved institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU.

- Når produksjonen flyttes ut vil mange tro at de skal beholde FoU-virksomheten og kompetansen hjemme. Men all erfaring tyder på at både kompetansen og FoU-innsatsen følger produksjonsmiljøene, ikke administrasjonen, sier forsker Magnus Gulbrandsen ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (Nifu).

Moen trekker frem debatten om avvikling av industriell virksomhet, der Jens Stoltenberg og Per-Kristian Foss fremhever betydningen av å skape nye, kunnskapsbaserte arbeidsplasser som kan erstatte de som nå går tapt. - Dette synspunktet bygger på en forutsetning som knapt er til stede: At Norge har et kunnskapsmessig grunnlag for etablering av denne type bedrifter.

Moen og Gulbrandsen er enige om det politiske miljøet mangler kunnskap om nye, kunnskapsbaserte bedrifter. Bortsett fra noen sporadiske unntak, blir det ikke etablert nye, hurtigvoksende industribedrifter. I praksis ser en nå en kraftig nedbygging av norsk industri, der de arbeidsplasser som blir borte vanskelig vil la seg erstatte.

Forskningsbaserte bedrifter

Nye, kunnskapsbaserte bedrifter klassifiseres ofte som enten ingeniørbaserte eller forskningsbaserte. Den første gruppen vil ofte være knoppskyting fra næringslivet, der en ut fra kunnskap om markedsbehov og bedriftens egen kompetanse ser en mulighet. Typisk vil en ved en slik knoppskyting dra nytte av moderbedriftens kontakter, både i innkjøp, produksjon og markedsarbeid.

Når bedrifter flytter produksjon ut av Norge, svekkes bedriftens egen mulighet for langsiktig produktutvikling, samtidig som det kunnskapsmessige grunnlaget for knoppskyting blir redusert gjennom svakere samspill mellom markeds-, produksjons- og utviklingskompetanse i bedriften. Ved nedleggelser og strukturelle endringer, der aktiviteter i Norge begrenses til ledelses- og utviklingsfunksjoner uten egen produksjon, blir grunnlaget for avleggerbedrifter vesentlig forringet. Forventningene til forskningsbasert nyskapning er sannsynligvis for store. Både på NTNU i Trondheim og på Nifu i Oslo er skepsisen stor til om norske universiteter holder tilstrekkelig kvalitet.

- For forskningsbasert nyskaping er det et problem at forskningsinnsatsen er for liten. Grunnlaget for knoppskyting fra universitetene er begrenset, sier Moen.

Gulbrandsen peker på at suksesshistoriene for vekst og nyskapning fra universitetsmiljøer ikke er mange. - Det er ved noen få eliteuniversiteter med svært høye forskningsmidler i USA og et par andre steder at man har sett en vekst basert på forskningsbasert nyskaping som virkelig monner.

Mangler kvalitets-FoU

Også Gulbrandsen frykter at kvaliteten på forskningsinnsatsen til norske universiteter ikke er god nok. - Det er ingen tilfeldighet at i de miljøene som kan vise til mye vellykket nyskaping er det også mange Nobel-priser. Det er ingen tvil om at noe må gjøres for å styrke norske universiteter. De samarbeider like mye med næringslivet som universiteter i andre OECD-land, Det mest særnorske problemet er den lave FoU-innsatsen i næringslivet, kombinert med en kultur i bedriftene som i for liten grad forstår/verdsetter FoU.

Guldbrandsen arbeider med Universitetsundersøkelsen, en stor gjennomgang av våre universiteter som finansieres av blant annet Utdannings- og forskningsdepartementet og Forskningsrådet. - Forventningene til forskningsbasert nyskaping er overdrevet. Det tar lang tid, minst 10-15 år.