Fare for billigsalg

– Norge har tradisjonelt vært en råvareeksportør som selger ressurser uten å foredle dem. I verste fall vil vi spille samme birolle innen bioteknologiindustrien, advarer administrerende direktør Ole Jørgen Marvik i Affitech.

– Det klassiske er at vi selger oss billig. Vi lisensierer bort teknologien vi utvikler, fordi det innebærer lavest risiko – men også lavest fortjeneste. I beste fall blir vi underleverandører av teknologien vår, og bare unntaksvis tar vi teknologien i bruk til å fremstille egne produkter.

Affitech produserer menneskelige antistoffer, blant annet til bruk i målsøkende medisiner. Selskapet, som holder til i Forskningsparken i Oslo, har som ambisjon å ta steget helt til fremstilling av egne produkter.

– Det skrittet må også Norge som nasjon ta, dersom vi skal bygge opp en bioteknologiindustri her til lands, sier Marvik.

Industripolitisk grep

Affitech-gründeren var en av innlederne på en bioteknologikonferanse i Oslo i regi av Norges forskningsråd denne uken. Samtlige innledere påpekte behovet for å øke bevilgningene til grunnforskning, som et avgjørende skritt for å kunne henge med i den bioteknologiske æra.

Eksempler fra Sverige og Danmark dokumenterte resultatene: I Sverige har antall bioteknologibedrifter økt fra cirka 20 i 1975 til 180 i dag – en vekst som har ført Søta Bror opp på fjerde plass i Europa. Siden 1999 har legemidler vært Sveriges viktigste eksportprodukt, nest etter papir.

Marvik mener at kulturelle faktorer også spiller en viktig rolle:

– Vi trenger en forbindelseslinje mellom forskningen og markedet. Slik forretningsutviklingskompetanse har tradisjonelt vært mangelvare i Norge. Nå trenger vi et industripolitisk grep som kan ta vare på den nyskapingen som skjer. Skal vi hindre at vi selger unna våre kunnskapsressurser, må vi utvikle bioteknologiske klynger som kan bli magneter for kompetanse og kapital, påpeker han.