Gasskraft: Norge eksporterer enorme mengder­ gass til bruk i blant annet gasskraftverk i utlandet. Men å bruke gasskraft selv som backup for gasseksporten er uspiselig i SV.

NYHAMNA

Får ikke sikre gass­eksport med gasskraft

SV nekter Shell å bruke Statnetts mobile gasskraftverk som backup.

NYHAMNA

  • Shell planlegger å utvide kapasiteten på gassprosesseringsanlegget på Nyhamna i Aukra kommune i Møre og Romsdal. Det vil øke kraftbehovet fra 170 MW til om lag 300 MW i 2020.
  • På Nyhamna står et reservegass­kraftverk på 150 MW, eid av Statnett. Det har vært tilgjengelig fra 2009 for å hindre kraftmangel i Midt-Norge.
  • Kraftverkets virkningsgrad er cirka 36 prosent.
  • CO2-utslippet vil være 2450 tonn per døgn (0,68 tonn/MWh).

Kilde: Statnett

 

Statnetts reservegasskraftverk på Nyhamna i Aukra kommune i Møre og Romsdal har kostet norske strømkunder over én milliard kroner. Men det er ennå ikke tatt i bruk til annet­ enn testdrift.

Samtidig er Statnett bekymret for strøm­forsyningen på Nyhamna, hvor gassen fra Ormen­ Lange tørkes og komprimeres før den eksporteres til England.

Strømmen fraktes inn via en enkelt linje. Den er ifølge Statnett sårbar for feil og utkoblinger som kan stanse gasseksporten.

Hyppig utkobling

Statnett har imidlertid ikke lov til å bruke reservegasskraftverket på Nyhamna som backup for Ormen Lange. Til det må konsesjonen for de politisk svært så betente reserve­gasskraftverkene endres.

I et brev til Shell sendt på tampen av fjoråret understreket Statnett at med dagens ensidige forsyningsløsning til Nyhamna «må det forventes at utkobling av forbruket vil skje relativt hyppig».

Statnett minnet også om at de har opplevd flere mastehavarier de siste årene.

«Vi kan ikke utelukke at Ormen Lange vil oppleve langvarige havarier på forbindelsen Viklandet–Fræna i de topografisk og klimatisk mest utfordrende fjellområdene med tilhørende avbrudd i kraftleveransene», skrev Statnett i brevet som Teknisk Ukeblad har sett.

Les også: Brenner så mye gass at det er synlig fra verdensrommet

Kostbar stenging

I et svarbrev sendt i begynnelsen av januar skriver Shell at korte strømbrudd som helt stenger ned anlegget medfører redusert gass­eksport tilsvarende 50–60 prosent av en døgnproduksjon.

«Med gasspriser rundt to kroner/sm3 tilsvarer det cirka 60–80 millioner kroner i utsatt produksjon», skriver Shell, og legger til at under stormen Dagmar julen 2011 var strømbruddskostnadene «langt høyere».

I brevet skriver Shell at de «gjerne vil ta opp igjen samtaler rundt bruk av reservekraftanlegget i situasjoner med begrenset eller ingen levering» av kraft fra nettet.

«Erfaringene fra Dagmar har aktualisert vurdering av alle tiltak som kan bidra til enda sikrere forsyning, herunder å vurdere om bruk av reservekraftanlegget er en mulighet», utdyper kommunikasjonssjef Kitty Eide i Shell i en e-post til Teknisk Ukeblad.

Hun understreker at reservegasskraftverket ble testkjørt for å levere kraft til Nyhamna allerede i 2010, og at det da ble avdekket noen utfordringer. Nå ønsker Shell at dette arbeidet følges opp.

Stoppes av SV

Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken liker ikke at Statnett og Shell vurderer en utvidelse av bruksområdet for reservegasskraftverket.

– Vi mener det er helt feil å tillate en endring av tillatelsene til reservekraftverket. Det gir økte utslipp av klimagasser, sier Haltbrekken.

Men noen endring av konsesjonsvilkårene vil neppe skje med SV i regjering.

– SV mener bruk av mobil gasskraft ikke bør skje, unntatt i særs anstrengte kraftsituasjoner. Derfor vil vi ikke endre konsesjonen. Vi tror det aldri blir bruk for de sterkt forurensende og lite effektive kraftverkene, sier energi- og miljøpolitisk talsperson i SV, Lars Egeland.

– Men det er jo få timer i året det er snakk om å bruke det som nødstrøm for Nyhamna, så CO2-utslippene ville være begrenset. Rir dere prinsipper her, som hindrer rasjonell bruk av eksisterende infrastruktur?

– SV ønsker ingen utvidet bruk av reservekraften til nye formål, som kan begrunne videre drift. Når den nye kraftlinja mellom Sogndal og Ørskog settes i drift, etter planen i 2015, vil ikke de mobile gasskraftverkene ha noen fornuftig oppgave lenger. Da kan de selges, sier Egeland.

Les også: Kull fortrenger gass i Europa

Sa nei

Statnett mener Ormen Lange bør ha tosidig kraftforsyning, men verken utbygger Hydro eller nåværende operatør Shell har ønsket å betale det såkalte anleggsbidraget. Ifølge Shells brev til Statnett ville en tosidig forsyning kostet selskapet opp mot én milliard kroner.

Statnett vil derfor vurdere hvilke tiltak Shell selv kan gjøre for å øke robustheten i sitt anlegg for å unngå spenningsdipper.

– Statnett er i dialog med Shell om mulige løsninger. Det betyr ikke at vi vil søke om å endre konsesjonskravene, men det er naturlig at det er med i en totalvurdering om muligheter og begrensninger ved en slik og andre løsninger, sier kommunikasjonsrådgiver Martha Hagerup Nilson i Statnett.

Hun understreker at bruk av reservekraftverket ikke er noen fullgod løsning siden det kan levere 150 MW, og det totale forbruket på Nyhamna er forventet å øke til 300 MW.

På spørsmål om det ikke er dårlig samfunnsøkonomi å la et kraftverk til en milliard kroner stå ubrukt all den tid CO2-utslippene fra dem ville vært minimale, svarer kommunikasjonsrådgiver Jon Evang i Olje- og energidepartementet (OED) dette på e-post:

– OED har ikke planer om ytterligere endringer i konsesjonsvilkårene. Videre er Statnetts reservekraftverk på Nyhamna og Tjeldbergodden mobile og kan på noe sikt flyttes mellom ulike landsdeler. Kraftverkene er ment som reservekraftverk for hele landet.

Les også:

Flytende kraftverk kan gi strøm til sokkelen

LO vil heller ha gasskraftverk enn kraftlinje  

– Gass er fornybart