KRITIKK: Vi trenger arbeidskraft, men mange - for eksempel renholdere - har likevel deltidsstillinger. (Bilde: colourbox.com)

Får ikke full stilling tross hodemangel

Nina Amble, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, er kritisk til utbredelsen av såkalt uønsket deltid i norsk arbeidsliv.

Potensial

– Det rammer antagelig så mange som 100.000 til 150.000 arbeidstakere, men her er det glidende overganger mellom selvvalgt og ufrivillig deltid. 80 prosent er kvinner. Mange vet sjelden når de skal jobbe. De må stille på jobb når de blir ringt opp. Slikt blir ansatte syke av, sier forskeren.

Hun peker på at norske kvinner jobber deltid uavhengig av om de har små barn. Barnefødsler er altså ikke årsaken til uønsket deltid.

– Bare i helsesektoren går vi glipp av 66.000 årsverk på denne måten. Potensialet for arbeidslivet er med andre ord stort hvis vi gir disse 100 %-stillinger. Enkelte sier at slike deltidsstillinger er smøring i arbeidslivet. Spørsmålet er om vi har råd til å holde oss med denne smøringen når vi - tross dårlige tider - trenger arbeidskraft, legger hun til.

Her bor Europas latsabber

Større brøker

Hun stusser over at ikke færre har jobber med lav stillingsbrøk når arbeidsmarkedet er blitt strammere. Selv i finanskrisetider er det i mange næringer mangel på hoder.

– Vi bør i hvert fall kunne hente ut 30.000 flere årsverk. Når det ikke har skjedd tross mangel på arbeidskraft, viser det at arbeidsgiverne ikke makter å organisere arbeidet slik at denne gruppa får hele stillinger eller større stillingsbrøker, sier hun.

Nina Amble, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet.
Nina Amble. Arbeidsforskningsinstituttet

Liv Ragnhild Teig, avdelingsdirektør for arbeidsliv i NHO, mener kvinnene ikke vil jobbe heltid.

Høyt utdannede jobber mest

Retoriske grep

– NHO vil gjerne at flere kvinner jobber heltid og vi vil gjerne rekruttere flere kvinner til privat sektor. Men ifølge Deltidsutvalget er andelen som ønsker seg mer arbeid svært begrenset. Det er en vesentlig grunn til at deltidsandelen ikke har endret seg vesentlig de siste årene - til tross for det stramme arbeidsmarkedet, sier Teig.

Amble mener dette er et forsøk på å avlede debatten.

– Kvinnene vil ha mertid, ikke nødvendigvis heltid. De vil altså ha mer arbeid. Det er med andre ord grunn til å tro at halvparten av de tapte årsverkene er mulig å mobilisere, slik vi beregnet. Det å si at dem det gjelder ikke vil ha heltid, er å avfeie hele debatten med retoriske grep, sier Amble.

De mest oppskrytte yrkene