Statens vegvesen skal nå teste et system som oppdaterer prognosene hver time.
Det er stor variasjon i temperaturen både i luften og på veibanen innenfor et kontraktsområde.
Entreprenørene er avhengige av data fra værstasjonene for å avgjøre når de må brøyte og strø.
Les også: Investerer i nye værstasjoner
Prognoser for strekninger
Mens yr.no viser været for et område, vil Statens vegvesen legge prognoser ned på veistrekninger på for eksempel 200 meter, skriver vegvesen.no.
– På nettportalen ”Vegvær” kan entreprenørene få et bedre grunnlag for når de skal gjøre tiltak.
Ved hjelp av prognoser som blir presentert i både kart og grafer, skal de kunne gjøre rett tiltak til rett tid, sier prosjektleder Stine Mikalsen i Statens vegvesen.
Bedre kjøreforhold
Hun sier at dette vil gi bedre kjøreforhold, mindre miljøbelastning og færre ulykker.
– Kategoriene vi kan melde er tørt, vått, isglatt, snø, snøfokk med svak/sterk vind og underkjølt regn, i tillegg til veibanetemperatur.
Så om det for eksempel er fare for rim klokken 12, vil entreprenørene kunne rykke ut og salte i rett tid, sier Mikalsen.
Testes i vinter
Systemet skal nå bli testet av entreprenører langs hovedveier i Østfold, på riksveg 52 i Hemsedal og riksveg 136 Lesja.
I løpet av vinteren skal prognosene testes, og det skal gis tilbakemelding slik at Vegvesenet kan utvikle systemet.
– Lettere å planlegge
– Det blir lettere for entreprenøren å planlegge og bemanne, og entreprenørene kan få en mer strukturert arbeidsdag samtidig som vedlikeholdet er godt nok.
Dette er også et nyttig verktøy for byggherremiljøet. Ut i fra prognosene kan de sjekke om entreprenørene har saltet når de skulle, sier Mikalsen.
– Lite midler
Entreprenørene i hele landet får i høst tilgang til den nye web-løsningen, men i første omgang er det bare prognoser på veier i Østfold og på de to fjellovergangene.
– Vi skal utvide prognoseområdene og bygge opp et nasjonalt system der vi samler inn og viser data fra Vegvesenet sine 250 værstasjoner.
Men for å få ut ønskede prognoser må disse stasjonene ha en viss standard. Det er regionene som eier og drifter dette, og de fleste har lite midler til dette, sier Mikalsen.
