IKKE DYPT: Her legges en sjøkabel i tilknytning til Rødsand havvindparkk i Danmark. I det aktuelle Anholt-prosjekt skal kablene legges på 20-25 meters dyp. (Bilde: Energinet.dk)

Får en av verdens største sjøkabler

  • Kraft

Den danske TSO, Energinet.dk og kabelleverandøren NKT Cables inngikk 24. august kontrakt om tidenes største AC-sjøkabel. Kabelen skal transportere strøm til Anholt 400 MW havmøllepark.

Det har aldri tidligere vært bygget en vekselstrømssjøkabel med et spenningsnivå på 245 kV. Den 25 km lange sjøkabelen får en diameter på 26 centimeter og skal typetestes ved årsskiftet

Den skal være klar til å overføre elektrisitet i 2012.





Kabler til milliarder

Sjøkabelen til Anholt, som er budsjettert til 1,32 milliarder danske kroner, er bare en i rekken av mange kabelprosjekter i Danmark.

Av totalt 250 km vekselstrømskabler på 400-500 kV-nivå som eksisterer i verden, finnes ca. en tredjedel i Danmark (2008).

Dagens lengste 400 kV AC-kabel i Danmark er 20 km lang og er lokalisert i København, mens verdens lengste på 40 km ligger i Tokyo.

Havvind

Den store danske satsingen på havvindutbygging gir økt behov for utbygging av 200-400 kV sjøkabler.

I tillegg kommer det politiske ønsket om at alle nye og eksisterende 132- og 150 kV-høyspenningsmaster skal legges som kabler i jorden. I Danmark har man kabellagt 600 km av 132- og 150 kV-nettet og en tredjedel av de lokale nettene på 30-60 kV er lagt i kabel. Stort sett alle strømledninger på lavere spenningsnivåer er kabellagt.

Totalt forventes kabelleggingen i Danmark å koste det danske samfunnet vel 20 milliarder kroner, hvorav ca. seks milliarder går til utbygging på 400 kV-nivå.

Dette er ca. fire ganger så dyrt som tilsvarende utbygging med luftledninger.





KREVENDE: Legging av kabler på store sjødyp er krevende. Bildet er tatt i forbindelse med bygging av Rødsand havmøllepark i Danmark. I det aktuelle Anholt-prosjekt skal kablene legges på 20-25 meters dyp. Energinet.dk

Savner erfaringer

Hvordan ser ekspertene i Energinet.dk på muligheten for å bygge en 70 km lang 420 kV-sjøkabel slik man har som et alternativ i Hardangerfjorden?

– Det er fortsatt få erfaringer med at legge 400 kV-vekselstrømskabler over store avstander. De fysiske lover er imidlertid udiskutable: Det betyr at en kabel på 30 km og lengre bruker all energi man putter inn i den enden som (ellers) skulle komme ut i den anden enden. Det er derfor nødvendig å dele kabelen flere steder for å kompensere for kapasiteten i kabelen. Til dette kreves installasjon av kostbare reaktorstasjoner, sier Poul Erik Pedersen, senior prosjektleder hos Energinet.dk.

Sjøkabler er dyre – også sammenlignet med jordkabler. De skal gjøres vanntette og stålarmeres.

Det er også viktig at kablene leveres i så store lengder som mulig for å redusere behovet for skjøter.





Ekstra utfordringer på dypt vann

– Hva vil dette si for en sjøkabel som skal ligge på ca. 850 meters dyp (som det har vært diskutert i Hardanger-saken)?

– Dette er en stor utfordring. Kabelen skal designes så det kan legges på bunnen. Dette gir behov for kraftig stålarmering ytterst på kabelen. Det trenges med andre ord større krefter for å trekke kabelen opp/ned jo dypere vanndybder der er snakk om. Der vil bli behov for mye testing – og det er større risiko for skader i forbindelse med installering og reparasjon.

I Danmarks indre farvann er det bare dybder på 40 m, mens Skagerrak er 550 meter dyp. (Skagerrak-forbindelsen).

Les også: Ny linjeteknologi tredobler kapasiteten