UT GJENNOM TAKET: 226 tonn ulovlig støv har i mange år blitt sluppet ut gjennom åpninger i taket til Celsa Armeringsstål. Utslippene har aldri vært innrapportert. (Bilde: Mo industripark/Reidar Ryssda)
Vi frykter at bedrifter vil kvie seg for nyinvesteringer som baserer seg på miljøteknologi, men hvor man fortsatt har noe utslipp, sier Jeanette Iren Moen i Fellesforbundet. (Bilde: Trond Gram)

Får ekstraregning etter stortingsvedtak

  • Industri

Fakta

  • Celsa er Norges største gjenvinningsbedrift, med rundt 340 ansatte og smelter om store mengder skrapjern til førsteklasses stål.
  • Kraftproduksjon, oljeraffinering, sementfabrikker, smelteverk, treforedling og sildemelfabrikker kommer inn under kvotesystemet for 2008-2012.
  • Det tas utgangspunkt ibedrifters utslipp i årene 1998–2001. Kvoter for 95 prosent av disse utslippene – eller 81 prosent av 2005-utslippene – tildeles gratis fra staten.


I juli i fjor tok Celsa Armeringsstål i bruk ny renseteknologi, en investering på 250 millioner kroner, som reduserer utslipp til luft av støv, tungmetaller og kvikksølv.

Ny virksomhet

Med den nye klimakvoteloven vil Celsa måtte kjøpe kvoter for syv millioner kroner i året hvis de ønsker å utnytte maksimal produksjonskapasitet.

Produksjonsøkningen ble mulig etter investering i et nytt forvarme- og renseanlegg som defineres som ny virksomhet og derfor ikke kvalifiserer til gratis klimakvoter.

Viktig miljøinvestering

– Den nye teknologien gir økt produksjon, og følgelig økt CO 2-utslipp. Bakgrunnen for investeringen var at vi skulle redusere utslipp til luft av støv, tungmetaller og kvikksølv, forteller økonomidirektør Eivind B. Hansen.

Ombyggingen til en mer miljøvennlig prosess ble av Statens forurensningstilsyn (SFT) omtalt som et viktig bidrag i arbeidet med å redusere utslippene fra industrien i Mo i Rana.

– Gjennom denne loven har vi blitt definert som ny virksomhet, og investeringen som vi gjorde i sommer faller utenfor. Nå må vi ut i markedet og kjøpe CO 2-kvoter til markedspris, legger han til.

Lobbypress fra LO og NHO

Lobbypress fra Fellesforbundet, Norsk Industri, lokale og sentrale politikere førte ikke frem, og 12. februar behandlet Odelstinget den nye loven. Nå venter Lagtinget for endelig vedtak.

– I første omgang er det bare Celsa dette får betydning for. Men andre bedrifter som eventuelt planlegger nye investeringer kan det få konsekvenser for. Vi frykter at bedrifter vil kvie seg for nyinvesteringer som baserer seg på miljøteknologi, men hvor man fortsatt har noe utslipp, sier Jeanette Iren Moen i Fellesforbundet.

Frykter karbonlekkasje

Hun frykter at dette kan bety karbonlekkasje til andre europeiske land hvor ny industri kan få gratiskvoter.

– Celsa har virksomhet i flere europeiske land. Det kan være mer lukrativt for konsernet å øke produksjonen i de landene som har bedre rammevilkår, sier hun.

– Vi har allerede redusert produksjonen i Mo på grunn av konjunktursituasjonen som råder nå. Denne loven gjør at det blir vanskeligere for oss å komme tilbake. En av våre konkurrenter i Europa kan gå inn og ta markedsandeler, og denne forholdsvis miljøvennlige produksjonen flyttes ut av landet, sier Eivind B. Hansen.

2

Gjennomslag for CO -beregning

Selskapet klaget på flere forhold knyttet til regelverket for kvotesystemet. På tre av fem punkter har det nå fått medhold fra Miljøverndepartementet.

Blant annet på punktet om hvordan CO 2-utslippene skal beregnes. Celsa mente at det reelle CO 2-innholdet i skrapstålet er lavere enn det standardanslaget SFT la til grunn.

– SFT gikk inn for en løsning som gjorde at CO 2-utslippene hos oss ville blitt basert på et betydelig høyere CO 2-innhold enn det som er reelt. Det har vi nå fått medhold i, forteller økonomidirektøren.

– Dette med karboninnholdet i skrapet har vi følt ville ordne seg til slutt. Vi hadde problemer med å forstå at SFT kunne komme frem til at det var mye mer karbon i norsk skrap enn i europeisk skrap, legger han til.