MERIDIANROMMET: Her står instrumentet som kalles for meridiansirkelen, og som ble brukt av Christopher Hansteen. Det skjulte, gjenmurte rommet var i rommets hvelving. (Bilde: Fredrik Drevon)

Fant hemmelig rom i Observatoriet

  • Bygg

Sivilarkitekt og kulturminnerådgiver Jens Treider er en av hovedpersonene bak restaureringen av Observatoriet i Oslo. Treider deltok også i restaureringen av Universitetets Aula.

Les også: Observatoriet åpner igjen

Mystisk jerndør

NYÅPNET: På 1800-tallet ble Observatoriet brukt til å plassere Norge på kartet.
NYÅPNET: På 1800-tallet ble Observatoriet brukt til å plassere Norge på kartet. Foto: Fredrik Drevon Fredrik Drevon
På åpningsfesten for Observatoriet fortalte Treider den spennende historien om hvordan han i februar 2006 fant et hemmelig rom i bygningen.

Oppdagelsen skjedde i forbindelse med at Treider undersøkte bygningen på oppdrag fra UiO.

Øverst i trappen ved siden av hvelvet var det en jerndør inn til loftet. Treider krabbet inn.

– I loftsgulvet var det brutt opp et hull, der jeg kunne se at det var et rom under, forteller Treider til TU.

BILDESERIE: BILDESERIE: Observatoriets åpningsfest

Han tok med lommelykt og klatret ned i rommet. Der så han deler av en møysommelig dekorert vegg.

– Da skjønte jeg at dette måtte være toppen av det opprinnelige meridianrommet der Christopher Hansteens meridiansirkel var plassert. Jeg befant meg på hvelvets topp, i en fullstendig glemt del av bygget.

Her oppe sto toppen av meridianrommet godt bevart, og man kunne se slitesporene etter repet som ble brukt da Hansteen dro taket til side for å studere stjernene.

Toppen av hvelvet, der det skjulte rommet var, ble trolig murt igjen i 1934.

SKJULT: Rommet Jens Treider tilfeldigvis oppdaget hadde vært skjult i over 80 år.
SKJULT: Rommet Jens Treider tilfeldigvis oppdaget hadde vært skjult i over 80 år. Foto: Jens Treider/UiO Jens Treider/UiO

Nullmeridianen

Professor i astronomi og anvendt matematikk Christopher Hansteen (1784–1873), tilbrakte mye tid i meridianrommet, der Norges nullmeridian ble fastslått og Norge fikk sin posisjon på kartet.

I tidsskriftet Posisjon kan man lese at nullmeridianen var markert med en liten blokk bygget av teglstein.

– Sentrisk på den teglmurte sokkelen sto en metallskål fylt med kvikksølv. Kvikksølvspeilet ble brukt til å kalibrere meridiansirkelen. Det ble gjort for å sikre at teleskopet sto i lodd og vater, ellers ble avlesningene av stjernepasseringene i sør feil. Kvikksølvet dannet en helt horisontal speilflate, som gjorde det mulig å plassere meridiankikkerten i riktig posisjon loddrett over blokken som markerte nullmeridianen.





Vitenskapshelt

Da Observatoriet ble tatt i bruk i 1833, lå det utenfor Christianias bysentrum.

Astronomer kunne studere stjernehimmelen uten å bli forstyrret av lys fra gater og bygninger. I de første årene fikk Observatoriet levert vann med oksekjerre.

Hansteen var direktør i Geografisk Opmåling, nå Statens kartverk, helt frem til 1872.

I flere tiår var Observatoriet trolig den viktigste møteplassen for naturvitenskapelig forskning i Norge.

OPPDAGER: Sivilarkitekt Jens Treider fant et hemmelig rom i Observatoriet. Her står han i tårnet og forteller om taket som dan dreies og åpnes.
NYRESTAURERT: På åpningsfesten for Observatoriet står Jens Treider i tårnet og forteller om taket som kan dreies og åpnes. Foto: Fredrik Drevon Fredrik Drevon

Ressurssenter

I mellomkrigstiden ble Observatoriet omringet av byen og forlatt av astronomer. Gatelys og kullfyring fra byen gjorde det stadig vanskeligere å kunne se himmellegemer. Dessuten skiftet norske astronomer sitt fokus i retning av teoretisk astrofysikk.

Fra høsten 2012 blir det nyrestaurerte Observatoriet ressurssenter for realfag i Osloskolen.

Les mer om Observatoriet